Torsdag legger Riksrevisjonen frem en rapport der de har gransket stortingsrepresentantenes bruk av ulike ordninger.
Etter det Aftenposten kjenner til, kommer den tøffeste kritikken på feilaktige utbetalinger av etterlønn – ikke pendlerboliger.
Ifølge VG vil Riksrevisjonen konkludere med å rette «sterk kritikk» i sin rapport om stortingsrepresentantenes ordninger.
Det er den sterkeste konklusjonen Riksrevisjonen kan gi.
I opptil tre måneder etter at de har gått av, kan avgåtte representanter på Stortinget få en ytelse som tilsvarer full godtgjørelse. Det kalles fratredelsesytelse. Dette er også noe Riksrevisjonen ettergår i rapporten, som kommer torsdag. Etter denne perioden kan de få maksimalt 12 måneder med etterlønn, 66 prosent av gjeldende godtgjørelse.
For å kunne få etterlønn fra Stortinget må man vise at man aktivt søker jobb, eventuelt gjennomfører kompetanseheving. Søkeren plikter å rapportere inn inntekt og arbeid til Stortinget, for at de skal vurdere avkorting i etterlønn.
Dagens Næringsliv har avdekket misbruk av etterlønn. I fjor skrev blant annet avisen at tidligere stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (Frp) har betalt tilbake en halv million kroner i etterlønn.
Han ønsker ikke å gi en kommentar når Aftenposten ringer onsdag.
– Det er ubehagelig
Andre politikere som har fått etterlønn de ikke skulle hatt, men som har gjort opp for seg, er Harald Tom Nesvik (Frp), Anne Tingelstad Wøien (Sp) og Høyres Gunnar Gundersen.
– Jeg regner med at jeg er blant de 50 som offentliggjøres torsdag. Det er ubehagelig. Jeg er veldig lei meg for at jeg satte meg i den situasjonen, sier Wøien til Aftenposten.
Wøien, som er en del av kollegiet i Riksrevisjonen, har ikke behandlet rapporten som kommer. Hun har erklært seg selv som inhabil.
Sp-politikeren mottok etterlønn fra Stortinget til midten av januar 2018. Samme måned fikk hun i underkant av 14.000 kroner fra Riksrevisjonen. Men hun ga ikke beskjed til Stortinget om inntekten.
Under lupen
Riksrevisjonen har undersøkt 500 politikere. De har blant annet gransket hvordan politikere har brukt goder som etterlønn. Og pendlerbolig. Granskningen går helt tilbake til 2009.
Det hele startet på «gutterommet» til tidligere KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Aftenposten avslørte høsten 2021 at han ikke meldte flytting derfra før han var 35 år, gift og hadde to barn. Slik kunne han få gratis leilighet i Oslo på statens regning i over ti år.
Siden har Aftenposten avslørt store svakheter i kontrollen med pendlerboliger på Stortinget. I artiklene ble det også avdekket at en rekke politikere enten har fått pendlerbolig på feil grunnlag eller i strid med intensjonen.
Riksrevisjonen har også undersøkt reiseutgifter. Også administrasjonen på Stortinget har vært under lupen. De fikk kraftig kritikk for uklare regler og kontroll etter avsløringer om pendlerbolig.