ISRAEL VESTBREDDENDe palestinske guttene må begrense leken til den ene siden av muren, akkurat som sauene har fått avgrenset beiteområdet. Nå er de pent nødt til å klare seg på et langt mindre areal.Om grensen flytter seg i fremtiden er uvisst, men nå skal i hvert fall partene møtes i USA for å diskutere om det er grunnlag for nye fredsforhandlinger.Men på hver sin side av muren kjemper folket for retten til landet. DEMONSTRASJON.

Abed Allah Abu Rahma hever det palestinske flagget på strak arm over hodet. Når han begynner å rope skjellsord, vokser knyttede never opp fra mengden, og de øvrige demonstranter roper sammen med ham.— Nei til Muren, lyder det taktfast, mens de cirka 70 demonstrantene vandrer ned bakken og bort mot de israelske soldater.Hver fredag etter bønnen traver demonstrantene den samme veien for å vise den palestinske utilfredshet med den muren som israelerne har bygget for å atskille det palestinske området på Vestbredden fra Israel. Demonstrasjonen kan virke som et skuespill, hvor internasjonale demonstranter er statister, mens pressen inntar rollen som publikum. Men for skuespillets hovedpersoner er dette alvor. For Abu Rahma og de øvrige innbyggere i landsbyen Bilin på Vestbredden handler dette om kampen for palestinsk jord. OKKUPERT.

— Israelerne har besatt vårt land. De har skilt familier fra hverandre ved å sette opp denne muren, de har atskilt bønder fra jorden deres. Vi vil ha jorden vår tilbake - dette er mitt land, sier Abu Rahma.Få kilometer unna sitter Ronin Shovat i huset sitt i den israelske bosettingen Kafr Edumin. Bosettingen ligger på en bakketopp, og stedet er så fredelig at innbyggerne sjeldent låser dørene til husene. Området er sterkt bevoktet, og et kontrollpunkt ved inngangen til bosettingen sørger for å holde uønskede personer ute fra området.Fra bosettingen kan man se barrieren som Abu Rahma protesterer imot, og selv om dette er sett fra den israelske side, møter man akkurat det samme argument her. Fra Ronin Shovats munn flyter den samme setningen som fra Abu Rahmas: - Dette er mitt land. Gud ELLER ALLAH.

Setningen er blitt sagt i årtier - av både palestinere og israelere, som ikke er i tvil om at de har rett - og ikke minst Gud eller Allah på deres side.I 1948 ble den såkalte grønne linje trukket for å avgrense Israel og de palestinske områder. Dette var et forsøk på å skape premissene for en mulig fremtidig palestinsk stat - en tostatsløsning hvor israelerne og palestinerne levde som fredelige naboer. I 2003 begynte Israel å bygge barrieren, som noen steder har karakter av et gjerde, andre steder er det store betongvegger som atskiller områdene fra hverandre. Barrieren er ennå ikke ferdig, men etter planen vil den være 750 kilometer lang når arbeidet er fullført. Flere steder overskrider barrieren den grønne linjen og borer seg langt inn i Vestbredden for blant annet å beskytte de israelske bosettinger som er bygget på tildelt palestinsk område. Det har fått palestinerne til å hevde at israelerne forsøker å tilegne seg palestinsk land.Det avviser israelerne. De fastholder at barrieren bygges av sikkerhetsmessige årsaker og understreker at den kan fjernes, hvis det blir inngått en fredsavtale mellom israelerne og palestinerne. HATET.

Gjennom årtier er hatet blitt pumpet rundt i kroppen ved hvert eneste hjerteslag, og det vil uten tvil kreve atskillige årelatinger å få de to parter til å møtes i fred. Men nå gjør de et forsøk igjen. Grensene for en fremtidig palestinsk stat er - foruten flyktningesituasjonen og Jerusalems status - en av de tre vanskeligste utfordringer som den israelske statsminister, Ehud Olmert, og den palestinske president, Mahmoud Abbas, står overfor.Partene står steilt mot hverandre, og daglige konfrontasjoner mellom israelerne og palestinerne gjør ikke oppgaven lettere. I Bilin vandrer Abu Rahma og de øvrige demonstranter fram mot de israelske soldatene. Israelerne svarer i første gang kun med advarsler:- Dette er militært område, dere har ikke tillatelse til å være her.Abu Rahma ignorerer ropene og fortsetter med flagget hevet over hodet bort mot de israelske soldatene. Men plutselig får israelerne nok, og patroner med tåregass blir sendt inn i mengden. Røyken fra patronene skremmer flere demonstranter. De snur og flykter fra smerten i øynene og den sviende fornemmelsen på huden. Men ikke Abu Rahma, han fortsetter. Det palestinske flagget kneiser ikke lenger så høyt mot himmelen, men det er der stadig og ser ut som om det blir brukt som en mental isbryter for Abu Rahma og de resterende demonstranter. SINTE SOLDATER.

En ung mann kravler opp i en lyktestolpe, i hendene har han to palestinske flagg. Mens unge gutter en bakketopp jubler over den heltemodige gjerningen, får handlingen soldatenes boblende sinne til å bryte ut i et nytt kraftig angrep med tåregass. Plutselig begynner de å løpe fram mot mengden, og legebehandlingen av en demonstrant, som har fått en patron med tåregass direkte i hodet, stopper øyeblikkelig. Det får også Abu Rahma til å trekke seg tilbake. Han nådde å komme nesten helt fram til israelerne, og det lykkes ham også denne fredagen å levere sitt budskap til de israelske soldater.- Dette er vårt land, de besetter det. Med muren forsøker israelerne å stjele mer jord fra oss enn de allerede har gjort, og hvis det sto til dem, ville de fylle jorden vår med de fryktelige og ulovlige bosettinger. De ønsker å overta det hele, sier han. Godt for ISRAEL.

Men ifølge bosetteren, Ronin Shovat, er det godt for Israel at bosetterne fortsetter å bygge.- Det er mitt land, så selvfølgelig kan vi bygge der. Det er godt for Israel at det blir bygget i bosettingene, for det hjelper landet mitt til å få en bedre handel i enhver forhandling i fremtiden. For hvis jeg er her, og den andre siden ikke bryr seg om det, så er de villige til å gi mer. Jeg gir landet mitt flere kort på hånden, sier han og avviser at hjelper fredsprosessen hvis han flyttet.- Se bare hva som skjedde i Gaza, sier han og henviser til 2005, da israelske bosettinger ble fjernet fra Gazastripen, som i dag er overtatt av Hamas.- Vi flyttet, og jorden ble overtatt av islamske fundamentalister. Mange antar at problemet er territorium, men problemet i Midtøsten er ikke jord - det er islamsk fundamentalisme. Arabernes mål er ikke å forbedre deres eget liv, deres mål er å ødelegge våre liv. De kommer for å drepe oss. Vi forlot Gaza, og hver dag skyter de med raketter. Fred interesserer dem ikke, de ønsker bare å overta verden, sier han. VUNNET.

Abu Rahma påpeker at byens borgere benytter seg av de rettslige organer og nylig har vunnet en sak mot israelerne i den israelske høyesterett. Gruppen fra Bilin hadde anlagt sak mot Israel og hevdet at muren ble bygget for langt inne på palestinsk jord - uten noen sikkerhetsmessig forklaring. Det fikk gruppen medhold i.- Nå venter vi bare på at det blir laget en ny plan for muren, så vi kan få noe av jorden vår tilbake, sier han. Ronin Shovat rister på hodet. - Dette er ikke arabernes jord, dette er jødenes jord. Derfor nekter han å flytte.- Jeg kjemper fordi det er min rett til å eksistere, det må Europa og verden forstå. Tekst: Sanne GramJyllands-Posten