— Jeg kjørte rett inn i en venninne og så brakk jeg benet, sier Tuva. Pappa Henning Hottran kjørte henne direkte til legevakten på Ahus, der hun ble gipset, skriver aftenposten.no.
Fra mars 2010 til april 2011 ble 64 barn behandlet for bruddskader i alpintbakken ved Ahus. Men de fleste barna som brekker armer og ben, gjør det sommerstid - på fotballbanen.
Det kommer frem i forskningen til overlege Per-Henrik Randsborg ved Akershus universitetssykehus. Han har brukt barnebruddregisteret til sykehuset og sammenlignet antall brudd med hvor mange timer barna brukte på de ulike aktivitetene.
Han har vurdert 1403 brudd hos barn under 16 år i løpet av 12 måneder. De fleste bruddene skjer om våren og tidlig om høsten.
Totalt har sykehuset ansvar for ca 122 000 innbyggere under 18 år.
70 prosent utendørs
368 (26 %) av bruddene skjedde hjemme, eller i nærheten av hjemmet.
Total skjedde drøye 70 prosent av skadene utendørs.
— Ikke overraskende er det flere hjemme- og innendørsskader hos de yngste barna. Etterhvert som barna blir større blir de mer mobile, de driver med utendørsaktiviteter og beveger seg lenger vek fra hjemmet, sier legen.
- Vet dere noe om brudd på norske barn i forhold til andre land?
— Vi vet at våre tall passer med det som er rapportert fra Skandinavia, Storbritannia og Nord-Amerika med noen variasjoner som sannsynligvis skyldes klimatiske og kulturelle forskjeller.
Tuva Haatun Hottran har hinket på krykker i seks uker. Selv om det har vært vondt ønsker ikke foreldrene at hun skal begrense slalåmkjøringen neste år.
— Vi kan ikke begrense aktivitetene hennes. Man kan brekke noe bare ved å skli på isen, dette var et hendelig uhell som kan skje de fleste, sier Henning Hottran. Foreldrene forsøker heller å giTuva og lillebroren føringer på hva som er lur.
Skandinavia på topp
Barn fra Skandinavia har høyere forekomst av barnebrudd i forhold til resten av Europa.
Forskningen om barnebrudd i Norge er nylig publisert en artikkel og barnebrudd i The journal of Bone an Joint Surgery.
Randsborg skiller mellom sommer- og vinteridretter. På skadetoppen i om sommeren var det 99 barn som ble skadet på fotballbanen, 62 mens de lekte og ingen mens de svømte.
Innenfor vinteridretten var det 77 som skadet seg på ski i en eller annen variant, i tillegg var det 35 som skadet seg i alpinbakken.
Snowboard står for den største bruddhyppigheten, men Randsborg trekker likevel frem et annet funn som det mest interessante: at brudd oppstår dobbelt så raskt på håndball- og fotballbanen som på en trampoline.
Sikrere på trampolinen
Mange har mistenkt trampolinene for å være bruddfelle nummer en. Randsborg fastslår at trampoline er ikke så farlig som tidligere antatt.
— Dette resultatet er overraskende, sier Randsborg.
Han vil ikke ufarliggjøre hopping på trampoline, men påpeker at det har skjedd mye bra på den fronten siden trampolinene inntok det norske markedet for noen år siden.
Blant annet bruker flere sikkerhetsnett, og man er mer oppmerksom på at ikke mange bør hoppe om gangen, og at barn og voksne ikke bør hoppe samtidig!
Trampolineaktivitetene skiller seg ut ved at barna gjerne holder på i flere timer om gangen. De som spiller håndball og fotball, gjør gjerne dette i organisert form. Det varer bare en time eller to og om gangen.
Bruker ikke håndleddsbeskytter
Nesten 80 prosent av alle snowboardrelaterte brudd var håndleddsbrudd.
– Snowboard er den soleklare verstingen ved håndleddsbrudd. Ingen av disse barna brukte håndleddsbeskytter, konstaterer Randsborg.
- Hvorfor forsker man på dette?
— Forskning på skader er viktig slik at man for eksempel kan planlegge beredskapen i helsevesenet. Det er interessant at vi ser en sesongvariasjon, med store bruddtopper i april/mai september. Dermed kan vi planlegge driften av sykehuset bedre.
— Hvor farlig er det at barn brekker armer eller ben?
— Barnebrudd er veldig vanlig, og heldigvis som regel ufarlig på sikt for de fleste. Likevel er det kostbart for familiene og sykehusene, det forårsaker smerter og barna går glipp av skole/fysisk aktivitet i lang tid. Men det viktigste er jo at det ikke alltid går bra. Selv om alvorlige skader er sjeldent, så er barnebrudd så vanlig at det hvert år skades barn som vilfå varige men. Vår studie kan bidra til å identifisere de aktivitetene som har en uakseptable høy risiko, slik at man kan skreddersy forebyggende tiltak, sier Randsborg.
Det er første gang bruddrisiko beregnes som funksjon av den tid aktiviteten har vart. For eksempel, for den "farligste" aktiviteten, har vi kommet frem til at det forekommer ett brudd per 5000 timer snowboardkjøring.
De "farligste" idrettene
Medforfatter av studien, Pål Gulbrandsen, sier studien er spennende fordi de fant frem til de «farligste» idrettene.
— De fleste epidemiologiske studier beskriver forekomst. Da ser det ut til at fotball og håndball er farligst. Også trampoline kom veldig i fokus en periode. Men det er fordi det er så mange som driver med det, blir tallene høye.
Forskerne fant frem hvor mange timer som ble brukt per aktivitet, og dermed ble snowboard-kjøring kåret til den farligste idretten.
Begge forskerne understreker likevel at barn skal være så fysisk aktive som mulig, og at overvekt hos barn er et stort problem, mye større helseøkonomisk og menneskelig problemenn antall barnebrudd med senfølger.
— Bekjempelsen av inaktivitet hos barn er derfor aller viktigst. Forebyggende tiltak må derfor ikke gå på bekostning av den fysiske aktiviteten. Våre data kan dermed også brukes til å "frikjenne" noen aktiviteter med lav risiko, slik at barn og foreldre tør å være aktive.