— Jeg tok en kjapp runde med akutteamet om suicidale vurderinger ogmobbeproblematikk, og bare de siste to ukene har vi fått femvurderinger på ungdom som ikke ønsker å leve mer, og som harmobbehistorikk, sier Kristin Stokke, enhetsleder i Akutt ambulantenhet ved Abup på Sørlandet sykehus.
Det er som det pleier å værenå som dagene er korte.
— Erfaringsmessig så har vi mye å gjøre pådenne tiden av året, sier familieterapeuten om tallene som viser dealvorlige problemene som mobbing skaper for mange på Sørlandet.
Enheten i Kristiansand har hatt 302 saker i år. Rundt 150 av disseungdommene er plaget av mobbing.
— Halvparten av ungdommene hos osshar pågående eller tidligere problemer med mobbing som en del avproblembildet, sier Stokke.
Sammensatt
Mobbing er igjen på dagsorden etter at VG først fortalte historien om Odin Olsen Andersgård (13) på Østlandet som tok sitt eget liv, etter å ha blitt mobbet på to skoler.
Akutteamet ved Abup tilbyr øyeblikkelig hjelp til barn opp til 18 år, og Kristin Stokke har et akutt og et ambulant team under seg med rundt 25 ansatte. Ungdommene kommer fra Lindesnes til Lillesand, til øverst i Setesdal.
— Disse strever også med andre problemer, men for noen så er mobbing selve utgangspunktet for utvikling av depresjon og angst, sier Stokke.
Ungdommene som får hjelp av Abup har en rekke symptomer på dårlig psykisk helse som følge av mobbing.
— De kan streve med angst og depresjon, velge isolasjon som beskyttelse og bli ensomme. Det kan lede til problematisk atferd, selvmordstanker, og gi fysiske utslag som for eksempel svimmelhet, hodepine, magevondt og kvalme. Mobbing kan lede til negativt selvbilde og en frykt for stadig å bli vurdert, forklarer Kristin Stokke.
Effekt
— Hvilke langvarige effekter kan man se av mobbing?
— Det er så vidt jeg vet ikke gjort mange langtidsstudier, men vi vet at det får videre konsekvenser i voksenlivet med symptomer som depresjon og angst.
— De som er i størst risiko for å utvikle psykiske lidelser er de som både mobber og blir mobbet selv. Én til to prosent er i denne posisjonen, og er spesielt utsatt for dårlig selvbilde og depresjon, sier Stokke.
— Du har de menneskelige og de kostnadsmessige sidene med dette. Mobbing kan ofte bli et betydelig helseproblem, sier hun.
— Men hvor går grensen for hva man bør tåle?
— Noen er særlig sårbare, og fortolker omgivelsene negativt. Da kan et blikk være nok. Blir du mobbet lenge nok, så kan du oppleve omverdenen slik. Voksne kan avhjelpe med slike fortolkninger, men da må mobbingen stoppes. Mobbing er en subjektiv opplevelse, og det er vanskelig å trekke grenser.
Ikke konflikt
Fædrelandsvennen skrev torsdag om sosiallærer ved Haumyrheia skole, Toby Tørressen, som delte sine metoder for å forebygge mobbing. Blant annet var han tydelig på at situasjoner ikke må behandles som konflikter.
— Det er et viktig poeng. Det er ikke en konflikt, men en krenkelse. Maktforholdet er annerledes ved mobbing enn i en konflikt. Ved mobbing er det ofte flere mot én, sier Kristin Stokke.
— Foreldre og voksne må forstå hvor skadelig mobbing er. Barn som mobber vet ikke alltid at de mobber, eller hvor fatale konsekvenser det kan få. Voksne må ha den innsikten, og formidle det klart og tydelig.
Vil ha mobbeombud
Vidar Kleppe (D) mener kommunene og fylkeskommunen nå må gå sammen og spleise på et mobbeombud.
I en interpellasjon til ordfører Arvid Grundekjøn (H) skriver Kleppe at anslaget på rundt 500 barn som jevnlig mobbes i Kristiansand er skremmende høyt.
Koordinere kontakt
— Demokratene mener at ett av mange tiltak kan være at Kristiansand kommune i samarbeid med knutepunktkommunene og fylkeskommunen snarestkan få etablertett fellesmobbeombud.
— Slik som pasientombudet er en suksess, vil også et mobbeombud være det, sier Kleppe til Fædrelandsvennen.
— Det er mange gode krefter der ute, og det viktigste er å koordinere kontakt mellom elever, lærere og foreldre. Og det er lettere å varsle noen som er uhildet og adskilt fra skoleeierne.
Tviler
Mobbeombud eksisterer i noen fylker på prøve, men ordfører Arvid Grundekjøn er ikke overbevist.
— Det er grunnleggende ille at barn og unge fratas sin trygghet, og jeg er opptatt av hva vi kan gjøre mot mobbing. Jeg tror hovedinnsatsen fortsatt må være brede, forebyggende programmer ute i skolene. Mobbing er grusomt, vondt og uakseptabelt - men jeg må forhøre meg med fagfolk om hva som går for og imot mobbeombud før jeg svarer konkret.
— Men jeg tenker at et mobbeombud kan bli for utydelig, og ønsker heller at vi slår hardt ned, i stedet for en byråkratisering av reaksjonen.
- Men noen blir ikke hørt av skolen?
— Jeg sier som oppvekstdirektør Arild Rekve at foreldre bare må ta kontakt med meg om de ikke blir hørt.