Helse— og omsorgsminister Bent Høie møtte ledelsen vedSørlandet sykehus og representanter for Helse Sør Øst tirsdag, for å diskutereUtviklingsplan 2030. Den ble vedtatt av sykehusstyret 5. februar og holder fastved en modell med ett hovedsykehus i Kristiansand og to mindre sykehus iFlekkefjord og Arendal.

Etter møtet er det klart at statsråden ikke vil gripe inn iUtviklingsplan 2030, slik en rekke politikere fra både Arendal og Flekkefjordhar krevd.

— Nei, vi er enige om at det ikkeskal gjennomføres vesentlige endringer i funksjonene før nasjonal helse- ogsykehusplan er vedtatt i februar 2016, sier Høie til Fædrelandsvennen.

Les mer:

— Hvor lenge kan sørlendingene regne med å kunne beholde tre sykehus?

Tre sykehus

— Jeg ser ikke for meg at en ikke skal ha tre sykehus på Sørlandet. Men å snakke om antall sykehus før man har hatt diskusjon om innholdet i ulike typer sykehus, vil fort bli lite meningsfullt.Derfor må Stortinget først vedta nasjonal helse- og sykehusplan, som må være førende for utviklingen, sier Høie til Fædrelandsvennen.

Les mer:

Han mener agderfylkene er blant de stedene i Norge som har lange avstander og små befolkningsgrupper, som kan være argument for desentraliserte sykehustjenester.

— Flekkefjord er jo det eneste sykehuset mellom Kristiansand og Stavanger, sier han.

Avsporing

Og peker samtidig på at det sterke fokuset som har vært på ett eller tre sykehus på Sørlandet, er litt avsporing i forhold til den utviklingen han venter seg.

Les mer:

— Det kan være så mange definisjoner på hva et sykehus er, og hva det skal inneholde. I nasjonal sykehus- og helseplan skal vi prøve å rydde litt i begrepene, og definere tydeligere hvilke tilbud som skal sentraliseres og hvilke som kan desentraliseres, sier Høie.

Han er glad sykehusstyret tok sykehusplanen til «orientering», og ikke vedtok innholdet i den. Først når nasjonal sykehus- og helseplan er vedtatt av Stortinget om ett år, skal Utviklingsplan 2030 vedtas med mer konkretisering av helsetilbudet på Sørlandet.

Nylig offentliggjorde han at en ekspertgruppe har antydet at det trengs et pasientgrunnlag på mellom 60.000 og 80.000 for å beholde et akuttkirurgisk tilbud. Hvis det blir malen, har Flekkefjord for lite pasientgrunnlag.

— Vi ser også på muligheter for andre løsninger på akutt-tilbudet hvor vi vektlegger tilbud til særlig eldre med indremedisinske problemer som hjertestans og hjerneslag, men det er viktig for meg å understreke at vi ikke har konkludert med hvilken modell vi vil gå for, sier Høie.