— Dette er veldig bekymringsfullt. Vi ser at den digitale utviklingen forsterker forskjeller som allerede er i samfunnet.. De sterke blir enda sterkere, de svake får enda større problemer i livet, sier oppvekstdirektør i Kristiansand, Arild Rekve, til Fædrelandsvennen.

Problemer forsterkes

Når 20 prosent av elevene er under kritisk kunnskapsgrense i digital kompetanse, frykter han hva som vil skje i årene som kommer. Dette er elever som står i fare for å sakke lenger og lenger akterut.

— Ting henger sammen. Forskning viser at de som sliter sosialt, økonomisk og på andre områder, også er de som sliter med den digitale kompetansen. Skolen skal gi alle samme mulighet og viske ut forskjeller. Nå blir dette arbeidet enda mer komplisert enn før, sier Rekve.

Han slo alarm i bystyret onsdag under generaldebatten om oppvekstsektoren. Politikerne ser også alvorlig på situasjonen, men vet ikke helt hva de skal gjøre.

— Vi kan neppe gi hver eneste førsteklassing en Ipad heller, men vi må se på tiltak, sier KrFs Jørgen Kristiansen.

Undersøkelsen som ble gjort, handler om digital kompetanse i bred forstand. Ikke bare om elevene kan slå av og på en maskin, surfe på interett og andre mer tekniske ting. Den handler like mye om den digitale dømmekraften og håndteringsevnen.

Les også:

Dobbelt negativt

Elisabeth Staksrud er førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Oslo og ekspert på barn og unges nettbruk.

— En europeisk undersøkelse fra 2010 understreker den dobbelte negativiteten. Barn og unge som sliter sosioøkonomisk, får ikke nødvendigvis hjelp av den digitale revolusjonen. Den kan tvert i mot forsterke problemene, sier hun.

Barn og unge som sliter sosioøkonomisk, får ikke nødvendigvis hjelp av den digitale revolusjonen.

— De som er i en sårbar situasjon, blir ofte ekstra sårbare på nett. Vi ser at de sliter med håndteringskompetanse, sammenliknet med andre barn. Altså: Hva gjør jeg når noen skriver noe slemt? Hva gjør jeg når noen mobber? De kan bli passive. Dermed forsterkes problemer, sier Staksrud, som mener skolen må bli mye flinkere til å være sosialt utjevnende digitalt.

— Hva betyr det?

— At skolen må gi elevene mulighet til å spille, være på sosiale tjenester og så videre. Elevene må få anledning til å utvikle digital og sosial kompetanse på skolen. Skolen må hjelpe elever som er utenfor, til å komme innenfor, sier hun.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

Begynne tidlig

Egentlig mener hun barnehagen må bli arena for sosial utjevning og digital opplæring. Man må begynne så tidlig som mulig.

— Norge er et veldig avansert samfunn. Den teknologiske debutalderen er ett år. De som blir hengende mange år etter, vil kanskje aldri greie å ta igjen det tapte. Barnehagene må introdusere den digitale verden for barna, skal vi greie å motvirke digitale klasseskiller, sier hun.

— Ipad til alle i barnehagen, altså?

— Hva som brukes er ikke viktig. Det som er viktig er at barna får kompetanse på digital bruk, sosialisering og håndtering. De må lære av trygge voksne, sier Staksrud.

Les også:

— Ro ned data-kjøret

— Det er et større problem at barn bruker for mye tid foran skjermer, enn at noen få ikke er vant med dem.

Det sier redaktør i naturmagasinet Harvest, Simen Tveitereid. Han synes det fokuseres alt for mye på nettsinker, og han ser ikke behovet for å stresse dette i barnehagealder.

— Plutselig er digital kompetanse blitt en menneskelig basis-ferdighet, som må inn ikke bare fra første skoledag, men i barnehagen, sier Tveitereid. Han mener vi må tenke helt annerledes.

— En normalt utrustet femåring vil forstå et nettbrett i løpet av ti minutter likevel. Send barna ut i naturen heller. La dem finne seg selv før de skal finne internett, mener Tveitereid.

Han mener fysisk aktivitet og kontakt med naturen bør være skolens største dannelsesprosjekt, og at det er her de virkelig store klasseskillene utvikles. Han viser til at skoler som har satset på fysisk aktivitet har bedre resultater enn de som satser på ikt.

— Løkker og skøytebaner er forlatt, gatene er tomme, inne lyser skjermene. Hvilket bidrag er det da å forkynne nettbrettets betydning for en tre-åring?, spør Tveitereid.