Det sier Olav Arneberg. Han har 11 års erfaring som rådgiver ved Vågsbygd videregående skole. — Eksempel på «stud. real.» er de som studerer idéhistorie, uten å ha planer om å bli lærer og sitte og rette stiler, eller de tar religionshistorie uten å ha planer om å utdanne seg til prest. Før var det jo sånn at man måtte ha det og det studiet for å bli noe, men nå kan like godt en teolog som en økonom ende opp som banksjef. Dessuten er du minst like attraktiv på jobbmarkedet om du har en kombinasjonsutdannelse. Blant 100 it-utdannede vil jo hun som har engelsk mellomfag i tillegg skille seg positivt ut, ikke sant? Det gjelder å gjøre seg interessant på arbeidsmarkedet, sånn at arbeidsgiver velger akkurat deg, ivrer Arneberg. Han er spent på om den økende arbeidsledigheten vil vise seg å slå ut i en trend som får flere til å velge bort det eksotiske, og «safe» mer. - For ti år siden lurte ingen på om de fikk jobb, spørsmålet var hva de ville jobbe med. Nå kan vi nok komme til å se at flere velger å sikre seg med å utdanne seg til yrker de helt sikkert vil få jobb i, som lege, sykepleier og sånne yrker som samfunnet alltid vil ha behov for, sier han.