The Day After TomorrowUSA 2004Regi og manus: Roland EmmerichSkuespillere: Dennis Quaid, Jake Gyllenhal, Sela Ward, Ian Holm, Emmy Rossum.Regissør og manusforfatter Roland Emmerich elsker grandiose katastrofer. I «Independence Day» fra 1996 lot han Jordens fremtid blir truet av romvesener med desidert onde hensikter. I «The Day After Tomorrow« lar han den globale værsituasjonen løpe fullstendig løpsk. I løpet av noen dager utspilles et scenario som vitenskapen mener kanskje kan utvikle seg om mellom ett hundre og ett tusen år: Global oppvarming fører til at deler av Jorden — i filmen New York - oversvømmes, for så å bunnfryse på rekordtid. Vår mann er forskeren Jack Hall, spilt med dreven rutine av kjekkasen Dennis Quaid. Han aner hva som vil skje, han prøver å informere myndighetene - og blir avfeid. Da New York er frosset til, drar han dit: Hans 17-årige sønn befinner seg nemlig der.Men la deg ikke forlede til å tro at denne filmen er et sterkt far/sønn-drama. Det som finnes av følelser, konflikter og dramaturgi omkring dem, er kun blekrosa påfunn i en film der de digitale effektene har hele hovedrollen. Filmen er en videreføring av 1970-årenes katastrofefilmer. Ikke en videreføring av de menneskelige dramaene som måtte finnes i de filmene. Nei, videreutviklingen ligger kun i de digitale spesialeffektene. Og slik sett får vi scener som blir sittende lenge på netthinnen. Som når en enorm flodbølge feier forbi Frihetsstauen og innover New York. Og senere, når oversvømmelsen er et faktum, ser vi et russisk skip gli sakte oppover Broadway.Det er en svært spektakulær film, men det skal ikke underslås at iblant er også dumheten av spektakulær karakter. Det finnes, uten av vi skal dvele i detalj ved dem, logiske brister så svære som akterportene på danskeferjene. Men for all del: Som ren katastrofefilm anno 2004 er dette effektivt og effektfullt. Men miljøbevegelsene får neppe nye medlemmer; filmen er en overgiret fantasi og et helkommersielt produkt.