BOKForfatter: Kate MosesTittel: OVERVINTRINGEn roman om Sylvia PlathOversatt av Ika KaminkaForlag: GyldendalLysten på eplekake stiger med lesningen, men ikke forståelsen av kunstneren Sylvia Plath.I vår er det blitt en plutselig interesse for den amerikanske lyrikeren Sylvia Plath. Det er kommet en film om henne, en bok, samt en utgivelse av hennes manns, Ted Hughes, samlede dikt på norsk. Han er ofte omtalt som «mannen til Sylvia Plath», og har ironisk nok levd i hennes skygge siden hennes selvmord i 1963.Hva denne plutselige interessen skyldes, er uvisst, men mediefolk jakter jo alltid på en dramatisk historie å fortelle, og livet til Sylvia Plath hadde nok av den slags å øse av. Men filmen «Sylvia» er blitt kritisert for å være mer en beretning om et dramatisk kjærlighetsforhold enn en autentisk beretning om Sylvia Plaths liv. Noe av det samme kan innvendes mot «Overvintring», vårens amerikanske roman om Sylvia Plath i norsk oversettelse.Den framstår mer som en beretning om en forurettet, forlatt småbarnsmors strid for overlevelse enn en bok om kunstneren Plath.Den som ønsker et innblikk i og økt forståelse for Plaths kunstneriske refleksjoner, arbeidsmetoder og lyriske virke, får ingenting fra boken Overvintring. Dette er besynderlig, tatt i betraktning at Plath regnes som en av modernismens store lyrikere. I romanen reduseres hun til forlatt hustru. Kunstneren eksisterer ikke. Og da blir den poengløs. Da blir den ikke annet enn det filmen om Plath blir kritisert for: En uautentisk beretning om et dramatisk ekteskapsbrudd. Skjønt, spesielt dramatisk var det heller ikke. Her er verken vold eller overgrep. Kun utroskap og forlatt småbarnsmor. Ille nok for den det angår, men lite å dvele så voldsomt ved.Men dvele er det nettopp forfatter Kate Moses gjør i stort monn. Hennes prosjekt er å gni smerten til den forlatte kvinnen inn så ettertrykkelig at leseren ikke levnes annet perspektiv. Grepet sikres gjennom komposisjonen. For hvert kapittel i «nåtid», følger et i fortid. Fram og tilbake i lidelsen. Kapittel etter kapittel. Når leseren har fått nok og ønsker seg progresjon, fortsetter Moses grepet. Fram og tilbake, såret skal holdes åpent, lidelsen skal tværes. Salt skal helles i.Men ingen lyrikk. Ingen kunst. Dikt dukker plutselig fram fra en skuff, som om de har skrevet seg selv. Dem fortelles det ingen ting om. Her er kun bleier, snørr, malingbokser, feber, mat og huslige sysler. Lysten på eplekake stiger med lesningen, men altså ikke forståelsen av kunstneren Plath.Så stopper plutselig boken. Hadde man ikke visst at Plath senere begikk selvmord, hadde leseren heller ikke fått dette med seg. Antakelig tas denne kunnskapen for gitt, men det kan den ikke i Norge. Her er Plath for lite kjent både som kunstner og som person. (Som en skjebnens ironi begår også Ted Hughes nye kone selvmord to år etter, henne han forlot Sylvia Plath for. Og Hughes måtte siden slite med myten om drittsekken som forlot den store kunstneren og sine barn som del av sin egotripp.)I USA skal boken Overvintring være en bestselger. Og det er ikke så rart, ettersom USAs norsk-oversatte kvinnelitteratur har en tendens til å dvele ved kvinnen som offer, mor og husmor på en måte som ikke er tema i Europa. Dette er et perspektiv som åpenbart «går hjem» hos amerikanske kvinner, men som norske kvinner for lengst er ferdige med.Overvintring blir neppe en stor salgssuksess i Norge.Valerie Kubens