HELSETJENESTEN | Fylkeslegen i Vest-Agder, Kristian Hagestad, er portrettert i lørdagens avis. Der har han følgende uttalelse:«Jeg tror metoden for Gud mest er å bruke helsevesenet. Det er Gud som har gjort effektiv behandling mulig, og det ville være dumt av Gud å ikke sørge for å la det virke best mulig.»Mine tanker går noen år tilbake, til da min kone døde etter en rutineoperasjon ved et av landets sentralsykehus.Også til en rapport som ble utgitt av sosial— og helsedirektoratet tidligere i år: «Uheldige hendelser i helsetjenesten».I rapporten blir det slått fast at 15.000 blir varig skadet og 2000 dør hvert år som følge av uheldige hendelser i landets helsevesen.Videre slår rapporten fast at halvparten av disse hendelsene kan unngås.Med dette som bakgrunn blir jeg sittende å tenke på hvordan fylkeslegens uttalelse skal forstås.Jeg kommer fram til tre mulige forklaringer på hva som skjer når noe går veldig galt i helsevesenet.1. Gud gjør av og til en feil, er ikke oppmerksom nok.2. Legene gjør av og til en feil, er ikke oppmerksomme nok.3. Gud har en mening med det som skjer.Den første er vel lite trolig. Den andre har jeg erfaring med at legene sier ikke er tilfelle og jeg blir sittende igjen med den tredje.Men den volder meg hodebry. Vi vet jo at halvpartene av disse hendelsene kan unngås.Mitt spørsmål til fylkeslegen blir derfor:Er det Gud eller legene som skal forebygge disse hendelsene?Jeg har et spørsmål til og det til avisens ansvarlige redaktør.Som regionens fremste organ for undersøkende og kritisk journalistikk lurer jeg på hvorfor ovennevnte rapport ikke er blitt fokusert på i avisen? Tallenes tale er klar. En sammenlikning: De unngåelige hendelsene tilsvarer at et SAS-fly faller ned hver måned her i landet. Jeg vil tro at avisen ville ha satt fokus på den saken.Jeg venter i spenning på svar på disse to spørsmål.Trond R. TunheimLillesand.