SERVICE | Her om dagen hadde jeg forhåpninger om å rekke 15.10 bussen til Tømmerstø fra Henrik Wergelands gate i byen, da jeg var på vei hjem fra en hard skoledag, og løp som juling opp gata for å nå bussen. Akkurat da jeg var ved siden av bussen kjørte den. Jeg banket på døra for å slippe inn. Men nei da, det var det aldeles ingen mulighet for, men jeg ga ikke opp. Jeg løp ved siden av bussen i samme tempo mangfoldige meter opp Henrik Wergelands, mens jeg banket som en gal for å få bussjåføren til å stoppe. Det gjorde han også, men bare for å snu seg mot meg for å gi tegn til at her kom jeg ikke på. Jeg banket fortsatt på døren, og av en eller annen grunn nektet bussjåføren å åpne selv om bussen stod helt stille. Idet han kjørte ifra meg banket jeg så hardt jeg kunne på vinduet i døra i ren frustrasjon. Dagen etter med Tømmerstø-bussen 16.40 fra byen, var det en mann som ga tegn til at han ville på fra busstoppet ved siden av frikirka i Tolbodgata. Bussjåføren så ham ikke, eller ignorerte ham, og kjørte forbi. Heldigvis var det kø i Elvegata, så bussen stoppet, og da tenkte jo vår venn at han kunne få lov å komme på da han løp hen til bussen og banket på. Bussjåføren svarte med å åpne døra for å si; «Du kommer ikke på her. Du er for sen», og smalt igjen døra. Jeg ble rasende, og spurte bussjåføren høyt fra min plass bak i bussen om det var VM i å være vanskelig, og jeg snakket høyt om mine dårlige erfaringer — så han kunne høre det. Og jeg ble enda mer provosert da jeg så en reklameplakat ved siden av meg hvor det stod; «Du blir ikke yngre av å ta bussen. Men du kommer dit du skal». Jeg ble så sur, og fant fram en penn og tegnet et svært spørsmålstegn etter den komiske setningen: «men du kommer dit du skal.»Og kritikk har bussjåførene jaggu meg godt av å høre, for de glemmer at de tilhører et serviceyrke, og en slik oppførsel nekter jeg å akseptere. Og disse to episodene er langt fra de eneste; jeg har faktisk opplevd flere lignende episoder og kjenner flere andre med samme erfaringer. Jeg forstår selvsagt at man ikke kan stå på E 18 og haike med bussen, men når den står stille eller befinner seg to meter fra busstoppet, burde man kunne yte litt service overfor kundene. Her er det snakk om travle mennesker på jobb som løper så svetten renner for å rekke bussen, og hvis de er ti sekunder for sene skal de ikke for noen pris få lov å komme ombord på bussen. Dette er typisk Kristiansand, den tregeste byen i verden; her er det ikke snakk om å yte noe som helst for våre medmennesker. Hva slags folkeskikk er dette? Dette må da Bussen Trafikkselskap både tape penger og kunder på, og det har de godt av.Anders MellerudKristiansand