Papiret er Bernt Michael Holmboes Minnepris — nylig overrakt av statsråd Kristin Clemet personlig. Den består av diplom og 50.000 kroner.PRISVINNEREN selv er nesten brydd, og forsikrer at han ikke er vår tids svar på matematikkgeniet Niels Henrik Abel.- Jeg har bare 25 vekttall i matte, det tilsvarer et drøyt år på universitet og høyskole. Karakterene spenner fra 1,2 til 4. Jeg tok gymnas på kveldstid i løpet av to år. Matematikken var et slit og jeg endte med en G. Styrken i denne svakheten er, at når elevene mine sier de ikke skjønner bæret, så forstår jeg hva de snakker om, sier Torkildsen.I 35 år har han arbeidet ved Samfundets skole. I mange år var han inspektør med redusert leseplikt og mange administrative oppgaver. Et karrieremessig sprang, men Torkildsen fant ut at han var mer pedagog enn administrator. Og vendte tilbake til kateteret på full tid.Det skal elevene hans være glade for. På landsbasis får nesten hver tredje ungdomsskoleelev karakteren 1 eller 2 i matte. I Torkildsens klasser har ingen i løpet av 35 år fått 1 i matte, verken i standpunkt eller til eksamen.- I en klasse på 25-30 elever er det sjelden mer enn to elever som få nest dårligste karakter, altså godt under ti prosent, sier Torkildsen.Han SKRYTER ikke, han bedriver bare litt praktisk matematikk. Og det er et av hans mantraer - at matematikk er praktisk, anvendelig, en del av selve livet.- Vi finner nokså mange praktiske eksempler i media. Det er ikke mange matematikere som lar seg imponere av journalisters regneferdigheter. Og det igjen er kanskje en forklaring på hvorfor det står så lite om matematikk i media.- Men ganske få av elevene dine får toppkarakteren 6?- Jeg er ikke så opptatt av å drille dem til 6'ere. De beste trenger ikke så mye hjelp, hvis de bare blir trigget.- Men det gjør ikke dagens ungdommer, de hater matte og vil slett ikke studere realfag?- Jo da, de lar seg trigge, det krever bare litt andre triks enn da jeg begynte for 35 år siden. Og nå de beste er trigget, er de nesten selvgående. Dermed får jeg mer tid til dem som strever litt, og på den måten får vi de fleste med oss.Samfundets SKOLE er kjent for svært gode elevresultater i ulike konkurranser i flere fag, ikke bare matte.- Kan det ha noe å gjøre med at dere er en livssynskole?- Ja, jeg tror nok det er en liten bit av en kompleks forklaring. Vi har som grunnholdning at vi har en jobb å gjøre som mennesker mens vi er her, vi skal være ærlige, trofaste og gjøre en innsats.Han viser til en stor internasjonal undersøkelse. Den viser at norske ungdommer scorer langt høyere enn europeisk ungdom på spørsmål om det er viktig å more seg på skolen. Skolen er blitt et sosialt møtested mer enn en læringsanstalt. Voksne nordmenn synes ferie er viktigere enn europeere flest. Derimot syns de utdanning er mindre viktig enn det folk på Kontinentet gir uttrykk for.- Alle MENNESKER formes av samfunnet og de verdier som råder. Nå er det Idol, Grand Prix, fotball og underholdning. Velstandsutviklingen gjør at nordmenn kan more seg mye. Jeg har ingenting imot at vi har det sosialt og hyggelig sammen. Men hos oss på skolen er det viktigere å lære noe enn å more seg.- Og disiplinen er striktere enn på «vanlige» skoler?- Det er ikke så lett å si, jeg har jo ikke undervist andre steder enn her. Men vi er nok forskånet for en del problemer, selv om idyllen ikke er så komplett som enkelte synes å mene.PRISEN han fikk ble delt ut for aller første gang. Og mannen bak prisens navn, Bernt Michael Holmboe (1795-1850) var ingen hvem som helst. Han var 23 år gammel lærer ved Christiania Katedralskole da han fikk 16-årige Niels Henrik Abel som student og oppdaget hans unike matematiske evner.Prisen tildeles lærere i grunnskolen eller videregående skole, og ikke mindre enn 66 kandidater var nominert.«Svein Hallvard Torkildsen har gjennom sin lærergjerning gjort en lang, systematisk og allsidig innsats for matematikkfaget med store nasjonale ringvirkninger», het det blant annet i Norsk matematikkråds uttalelse.I en pressemelding fra Utdannings- og forskningsdepartementet vises det til hans brennende engasjement, hans differensierte undervisning og hans pedagogiske utfordringer.Det BEKREFTER elevene i klasse 10a på Samfundets skole - etter at vi har sendt lærer Torkildsen på gangen.- Han er vanvittig engasjert. Hvis vi klarer å løse et problem på en riktig, men annen måte en han har gjort, da blir han helt vill. Det hender han spytter noen kroner i klassekassa da, sier en.- Da vi var mindre lærte han oss delestykker ved hjelp av sjokoladeplater med ruter. Klarte vi oppgaven, fikk vi spise sjokoladen, husker en annen.- Han HJELPER oss med gode tips, men han gir oss aldri svaret. Han er streng og kan bli litt sur hvis det går helt galt, sier en tredje.- Vi har det fritt. Bruker masse data, aldri passer. Og så lager vi oppgavene våre sjøl, det er kult.- Ei gang vedda han en femtilapp på at jeg og kompisen ikke klarte ei vanskelig ligning. Vi vant, sier en stolt elev. Men nevner ikke noe om timebetalinga.- En del av dem kan jobbe i timer, dager og uker med ett enkelt matematisk problem. De bruker data og regneark, konstruerer kompliserte modeller. Hvis du forteller dem om vekt og alkoholinntak, kan de straks fortelle deg når du kan kjøre bil. Og kjører du før det, viser modellen deres hva det betyr i bøter og straff, sier læreren.- Det høres nesten moro ut?- Ja, noen GANGER er de helt oppslukt og lurer seg til å jobbe videre med matte i andre timer. Nivåene er ulike, derfor er differensiering så viktig. Men aller viktigst er å vise at matte har noe med livet å gjøre, at det er praktisk og helt avgjørende i vårt samfunn.Da Torkildsen var liten gutt på Gimlevang fikk han anskuelsesundervisning i praktisk regning. Når han gikk ærend for mor, tok Konrad Haugland blyanten fram fra øret. Før han la brødet inn i posen brukte han den som blokk, og summerte hele handelen.- Jeg skjønte instinktivt at matematikk var noe viktig. Det gjør ikke dagens unge, med strekkoder og bare et pip i kassa. Ingen tenker på all den matematikken som ligger bak, hvis vi ikke forklarer dem det. Og det er derfor jeg fôrer dem med informasjon, opplysninger og forutsetninger, og lar dem selv formulere oppgavene og problemstillingene. Det er jo det vi møter i livet, problemstillinger og oppgaver. Ingen av oss snubler over regnestykker eller ligninger med en eller flere ukjente.På 90-TALLET skiftet Samfundets skole metodikk i matematikkundervisningen. Torkildsen hadde mer enn en finger med i spillet. De siste femten årene har han hatt det enda gøyere enn de foregående tjue.- Vi lærer dem ikke lenger metode. Vi prøver å lære dem å tenke. Kort tid etter omleggingen merket vi tydelig forskjell i elevenes innstilling og motivasjon.I KLASSE 10a lager Lisa og Marita kompliserte regnestykker. De multipliserer min fødselsdato med 4 og enda noen triks før de blander inn måned og år. Og vips, blir svaret min sekssifrede fødselsdato - og jentene er ikke snauere enn at de forklarer matematisk hvorfor det må være slik.Ved hjelp av kortstokken fremfører de forskjellige triks som er til å bli svimmel av. Så røper de fremgangsmåten og forklarer de matematiske sammenhenger.Utenfor klasserommet har han hjulpet fram dyktige matematikklærere, vært en pådriver til å finne godt konkretiseringsmateriale og han har utviklet skolens realfagrom, der matematikk er en integrert del.JURYEN i Holmboe-prisen karakteriserer hans formidlingsvirksomhet som enestående. Gjennom artikler har han inspirert og beriket matematikkmiljøet i skole-Norge og han har utviklet nye eksamensformer. Han er blant stifterne av LAMIS, Landslaget for matematikk i skolen og han har vært en drivende kraft i KappAbel-konkurransen. Han har utgitt matteboka «Et ess i ermet», utviklet «multifunksjonelle læremidler» og utgitt oppgavesamlinger.Det er altså mange og gode grunner til å kåre Torkildsen som Norges beste mattelærer.Det SKULLE ikke forundre meg om elevene i 10a på bakgrunn av disse opplysningene klarer å regne ut hvilket skonummer lærer Torkildsen bruker.I alle fall om jeg legger til at han kjører Toyota, er gift, bor på Hellemyr, har fire barn og to barnebarn.