LINDESNES: Hæ? 23? Hvor i alle dager har du dem?Det ble stille et ørlite sekund da Stein Reidar Hægebostad måtte avsløre antallet overfor kona Marit da Fædrelandsvennen skulle lage reportasje om traktorsamleren.— Jeg visste du var gal etter dem, og trodde kanskje du hadde syv eller åtte, ler Marit. Hun har klare meninger og friske replikker om mannens spesielle samlemani, men å stille opp sammen med ham på bilde i avisen nekter hun plent.- Neeei, vet du hva, han skal få lov til å drite seg ut helt alene sammen med traktorene sine. Dessuten skal han ikke ha noen hemmeligheter for kona si, mener Marit.- Jo da, hvite løgner er lovlig, parerer ektemannen og mener det er lov å bløffe kona litt på antall traktorer. Arvet bestefars Porsche

Stein Reidar har de gamle traktorene stående over alt i garasjer og uthus til venner og bekjente i Vigmostad. Åtte-ni av traktorene står på tunet, resten er gjemt bort. Det var vel derfor kona ikke hadde noen som helst anelse om hvor mange han har.- Jeg innrømmer at jeg er litt gal og hekta på dette. Det begynte med at jeg arvet traktoren etter bestefar. Det var en Porsche med en sylinder og 17 hestekrefter. Produsert i 1959, fortsetter Stein Reidar og blir nesten blank i øynene. Denne ble demontert og sandblåst, lakkert og skrudd sammen igjen. Dermed bet basillen seg fast, og han var fullstendig hekta. - Jeg oppdaget for alvor hvor galt det var da vi skulle til Lyngdal for å handle nytt stuebord. Ikke forsto jeg hvorfor vi måtte kjøre lastebilen, men så plutselig ender vi opp i Kvås hvor han hadde gjort avtale med noen uten at jeg visste et pip om det. Enden på visa ble at vi kom hjem med et bord og to gamle traktorer, sier Marit hoderystende.- Da ble jeg sint, føyer hun til. Ber kona ut på middag

Planene er at alle gammeltraktorene skal restaureres, men foreløpig har ikke tiden strukket til. Nå mumles det dessuten i hjemmet til ekteparet Hægebostad at de muligens skal flytte til Mandal, og Stein Reidar tror det blir lite populært å stille opp med et par titalls traktorer i byggefeltet.- Skjebnen til traktorene er derfor noe uklar, men uansett skal ikke Porschen selges. Den skal jeg beholde, sier Stein Reidar. Han kjører til daglig betongelementer over hele Sør-Norge, og har benyttet enhver sjanse for å skaffe seg en ny gammeltraktor.- Står det noen folk i nærheten av en låve, så stanser jeg for å prate og fortelle hva jeg samler på. Er det interessant og til salgs, så er det bare å få dem traktorene hjem når jeg er tom for returlast, smiler samleren. Hvorfor han er fullstendig hekta har han ikke noe fullgodt svar på, bortsett fra at han synes det er sabla gøy. Minuset er jo at det blir altfor lite tid til å pusse dem opp.- Hva i all verden skal du med dem? Jeg har ikke sett at du har brukt en eneste traktor, skyter Marit inn.- Nei da, men det er en hel jobb å holde alle de 23 i trim. Motorene må startes i ny og ne slik at de ikke setter seg fast, og nå er det bare en som ikke starter ler Stein Reidar.Hobbyens andre problem har vært å gjemme traktorene unna for kona.- Ja, jeg begynner å skjønne tegninga når jeg blir buden ut på middag. Da står det som regel en ny doning i tunet, smiler Marit. Alle har sine skavanker

Som samlere flest blir det mye kjøp og lite salg. I løpet av de sju-åtte årene han har samlet, har salgene blitt begrenset til tre traktorer. Tanken var nemlig å selge ut en mengde av de gamle doningene, og bare beholde et par stykker igjen. Men det var dette med basillen som bet og satte seg skikkelig fast, og plutselig så var det nye handler på gang igjen.Stein Reidar hevder det ikke er en hobby som flår ham. Han har handlet traktorer fra noen få hundrelapper og oppover. Snittprisen tror han likevel ligger på mellom fem og ti tusen kroner.- Nei, han er altfor lite hjemme, det er det som er galt. Han jobber jo hele døgnet, og jeg tror det er en fremmed som dukker opp når han en sjelden gang er hjemme, skyter kona inn.- Jo da, det er sant det. Jobbingen tar altfor mye tid, og det går ut over vedlikeholdet på kona og traktorene, ler Stein Reidar.- Det er det aller verste. Om folk tror jeg er stein galen gjør ingen verdens ting. Jeg sier som sjefen min sier; alle har sine skavanker og ingen har det likt. Er det ikke sant kanskje?