LONDON: I kirken er det høyt under taket. Hit kan hvem som helst komme, enten de trenger å oppsøke en kirke eller rett og slett bare for å kjøpe seg en norsk avis og slå av en prat.Prest i Den norske sjømannskirke, Hallvard Olavson Mosdøl (33), lener seg tilbake i stolen. Vi befinner oss på leseværelset i kirken. I det ene hjørnet er det en kiosk. Her kan man få kjøpt aviser, en solo og selvsagt brunost!På et annet bord bugner det ert fat av ferske vafler som ettåring Marie Torine Lillegård (22) sørger for blir stadig blir fylt opp. Hvor mange tusen vaffelplater som stekes i disse lokalene gjennom året er ikke godt å si. Men det er mange!Det var kronprins Olav som la grunnsteinen til den nye sjømannskirken i London. Det skjedde i 1926 og han var også til stede ved innvielsen i 1927 av St. Olavs kirke, som den heter. Hovedkirken
Siden har dette vært hovedkirken for all norsk kirkevirksomhet i Storbritannia. Særlig under andre verdenskrig ble dette tydelig.Konge, kronprins og regjering med krigsseilere og fastboende var menighet, og Kong Olav Vs forhold til St. Olavs kirke var nært og godt til hans død, med årlige besøk ved mange anledninger.— Det er mye historie i veggene, fastslår Mosdøl.I 1995/96 ble kirken utbygget videre og tilbygget innviet av Kong Harald.- Menigheten har satt stor pris på den gode kontakten med den norske kongefamilien. Men her i kirken er Jørgen Hattemaker like velkommen som kong Salomo. I dag gjenspeiler nok menigheten tverrsnittet av Norges befolkning både i alders- og yrkessammensetning, sier Mosdøl.Kirken er åpen hver eneste dag for fastboende nordmenn, sjøfolk og turister. Det går en jevn strøm gjennom lokalene av folk som ønsker å lese aviser fra Norge, kjøpe mat og godteri det ikke finnes ellers i byen, samt slå av en prat. Hver søndag er det gudstjeneste her, da kommer gjerne rundt hundre nordmenn for å overvære den.- Jeg må fortelle om en kar fra Vestfold. Han hadde kjørt forbi oss i 20 år på vei til jobb da han en dag la merke til flagget på utsiden. Han fant ut han ville sjekke hva det var, og fant oss. Nå kommer han innom hver torsdag for å kjøpe VG, og mannen er blitt fast kirkegjenger, forteller Mosdøl.Han sier sjømannskirken er åpen for alle, uavhengig den enkeltes tro.- Samtidig ønsker vi at stadig flere skal få frimodighet til å definere seg innenfor det kristne fellesskap. Som kirke forsøker vi å kombinere raushet, djervhet og ydmykhet, sier presten med røtter i Bykle.Han mener kirken må forsøke å leve evangeliet, ikke bare preke det. Masse aktiviteter
Sjømannskirken i London er allsidig i sine aktiviteter. Gudstjeneste og nattverdsfeiring er hjerteslaget i det som skjer. Men her kan du også døpe dine barn, bli konfirmert, gifte deg og det forrettes begravelser. Herfra arrangeres fotballtreninger, norskundervisning for barn, kvinneforeninger, konfirmasjonsgruppe, krigsseilertreff, studentmiddager og mer til.- Vi er ikke bare en kirke, men også et kultursted. Dypest sett handler det om at troen favner alle livets sider, og vi har vært heldige og fått samarbeide med mange flotte norske og engelske artister, forteller Mosdøl.Kirken teller hvor mange som kommer innom, og i fjor var det nær 23.400 personer som oppsøkte stedet. Om lag halvparten av disse skyldes kirkelige handlinger for menigheten.Men kirken nøyer seg ikke bare med å få folk inn dørene. De går på kontor-, student-, og hjemmebesøk, og hver dag får de oppdaterte lister fra havnemyndighetene over norske skip som anløper havnen. I fjor ankom 413 norske skip London, og brorparten av disse ble besøkt av sjømannskirken.- Nå er det ofte slik at kapteinen er eneste nordmann om bord. Men vi synes det er viktig å oppsøke den enkelte og slå av en prat. I tillegg har vi med norske aviser, noe de setter stor pris på, sier Mosdøl.Mens Fædrelandsvennen snakker med ham, kommer 19 år gamle Jeanette Edvardsen fra Nordland inn. Det er to dager etter terroranslagene mot London, og togforbindelsen ble rammet. Hun er au pair for en familie utenfor byen.- Jeg sto brått uten noe sted å gjøre av meg da toget ikke gikk. Da var det en venninne som tipset meg om å oppsøke kirken, forteller Jeanette.I kirken er det et kriserom med senger, der folk i akutt bolignød kan overnatte.- De får mat og i nødsfall penger for å komme seg dit de skal. Men vi må ha bankgaranti på at pengene er overført vår norske konto før vi kan hjelpe med kontanter. Hvis ikke kunne vi blitt blakke i en fei, sier Mosdøl.Han forteller om en familie på fem som bodde på kriserommet i flere uker da de flyttet fra Norge og til London. De avtalene de hadde om hus og jobb viste seg å ikke stemme, men fordi de likevel fikk tak over hodet kom de seg gjennom krisen. Frivillig innsats
Det er ikke akkurat gratis å drive en sjømannskirke som dette. Det er syv ansatte her, som inkluderer to prester, menighetspedagog, ettåring, assistent, husmor og en vaktmester. Disse lønnes av Den norske kirke.Virksomheten ellers, som også vil si vedlikeholdet av kirken og leilighetene til de ansatte, blir finansiert gjennom kollekt og lokale innsamlinger. Blant annet arrangerer kvinneforeningene i kirken en stor basar én gang i året, der de selger varer for utrolige én million norske kroner. Kirken videreselger blant annet norsk mat til nordmenn, som for eksempel tradisjonell julemat. Dette er en viktig inntektskilde.Vårt besøk i kirken er over. Rundt beina våre piler Annhild og Hallvards tre sønner. Familien ser fram til en etterlengtet frilørdag etter hektiske og lange dager som terroranslagene førte med seg.- Hils folk på Sørlandet og si at de er hjertelig velkommen på besøk. Vi garanterer kaffe og vafler, smiler sjømannspresten.