KRISTIANSAND: — Det har vært stunder i år hvor jeg angret på at jeg har sagt sa ja til en ny stortingsperiode. Jeg ville ikke være ærlig hvis jeg ikke innrømmet det, sier Jon Lilletun.Etter et langt og problemfylt KrF-år, lader KrFs parlamentariske leder batteriene hjemme i Kristiansand. Og det kan trengs, for partiet hans har slitt på mange fronter i året som nå ebber ut. Det har vært mye intern strid og mange dårlige meningsmålinger- For KrFs del er det godt at 2004 nå går mot slutten, sier Lilletun. - Bratt år

I januar måtte partiet velge ny leder etter at Valgerd Svarstad Haugland trakk seg på grunn av det dårlige kommunevalget høsten før. Men Dagfinn Høybråten var ikke mer enn valgt før fylkeslagene begynte å krangle om hvor han skulle stå på stortingsliste.Problemet var bare at lagene ikke kjempet om å få den nyvalgte partilederen til sitt fylke. De kjempet for ikke å få ham. Lokale KrF-tillitsvalgte var mer enn rede til å gi gode grunner til at ikke Høybråten burde komme til dem, når de ble intervjuet av riksmedier.Da nominasjonskampen endelig ble løst i høst, og Høybråten omsider fikk sikker plass i Rogaland, kom Valgerd-biografien. Der den tidligere partilederen ikke la skjul på sin skuffelse over måten partiet hadde behandlet henne på.- Det begynte så bra med et verdig partilederskifte. Da trodde vi grunnlaget var lagt for en sakte men sikker stigning. Men så ble det likevel et bratt år, sier Lilletun. - Kunne gjort annerledes

Han legger ikke skjul på at nominasjonsbråket var vanskelig.- I denne turbulensen var det innslag av Medhaug-saken og det dårlige kommunevalget. I etterkant er det ikke vanskelig å se at vi kunne håndtert dette klokere enn vi gjorde.- Hvordan da?- Nei, det blir feil å si mer om det. Men vi er klar over at vi kunne gjort en del ting annerledes.- Du har vært med i rikspolitikken i en årrekke. Hvor tøft har 2004 vært for KrF?- Det er nok det vanskeligste året på veldig lenge, antakelig helt tilbake til perioden tidlig på 1980-tallet. Da hadde vi spenningene mellom Kåre Kristiansen og Kjell Magne Bondevik. Da var det enda mer spent internt, men nå brettes alt mer ut for all verden. Sånn sett har det siste årets problemer vært enda mer synlige.- Hvordan har du opplevd disse problemene fra din sentrale posisjon?- Jeg må si som min avdøde mor pleide når problemene var mange: «Det e'ikkje berre ei kyr som er laus». Det har nok vært følelsen i deler av året. Jeg har periodevis vært frustrert, men heldigvis har Vårherre utstyrt meg med godt humør. Dårlige målinger

For Lilletun mener summen tross alt er positiv, og viser til de politiske resultatene han mener regjeringen kan vise til: stabil valutakurs, lav rente og nye arbeidsplasser.- Det viser at den tranen vi har skrevet ut, virker. Og resultatene er viktigere enn politiske meningsmålinger, sier Lilletun.For målingene har vært nedslående for KrF i år. Partiet har ligget mellom 5 og 8 prosent. Lilletun tror både den interne turbulensen og slitasjen fra regjeringssamarbeidet må ta skylden for det.- Vi har mistet velgere både til Frp og til venstresiden. Men heldigvis har de fleste frafalne satt seg på gjerdet. De håper vi å få tilbake når vi bare begynner å tro på oss selv igjen.- Men kan dere fortsette i regjering etter valget med så lav oppslutning?- Landsmøtet i april skal bestemme hvilke politiske krav vi må ha oppfylt for å fortsette i regjering. For å få gjennomslag for disse kravene blir oppslutningen i valget viktig. Men jeg vil ikke tallfeste hvor store vi må bli.- Merker du et ønske fra grasrota i partiet om å gå ut av regjeringen etter valget for å blankpusse partiprofilen?- I deler av partiet er det en del som mener dette og som ønsker å stå friere i neste stortingsperiode. Men samtidig er det ofte slik at vi tror at det å gjøre noe annet enn det vi gjør nå, vil hjelpe. Det er ikke alltid tilfelle. Men jeg er optimist og tror vi kommer tilbake, sier Jon Lilletun.Natt til 3. januar setter han seg på nattoget til Oslo for å bidra til det.