bretagne, frankrike: Det skjedde da fyrentusiaster denne uka knyttet vennskapsbånd som kan få stor betydning for bevaring av kystens kulturhistorie i begge land. Mandag denne uka inntok fylkesordfører Thore Westermoen og en delegasjon fra Vest-Agder den franske øya Ouessant, en times hurtigbåtreise rett utover i Atlanterhavet fra Bretagnes bratte kystlinje. Ile d'Ouessant er Frankrikes vestligste øy, og på øyas vestligste odde står Phare du Creac'h, Frankrikes første og eneste fyrmuseum. At fyret har blitt museum skyldes først og fremst innsatsen til Jean-Yves Cozan, øyas høvding. Han er tidligere mangeårige ordfører, medlem av den franske nasjonalforsamling og folkevalgt rådsmedlem i fylket Finistere.På Ouessant fant de to fylkespolikerne hverandre i felles fyrinteresse. Det resulterte i at Thore Westermoen sporenstreks inviterte Cozan til Vest-Agder, først og fremst for å vise fram prestisjeprosjektet Lindesnes fyr som for under en måned siden åpnet sitt nye publikumsmottak i den utsprengte fjellhallen rett bak fyret. Ikke fredet

De to lands innsats for å ta vare på fyrtårnene, og for så vidt på hele kystkulturarven, viser seg å være temmelig ulik. I Norge er det i dag hele 86 fyr som er vernet, mens Frankrike bare har ett fyrmuseum, men ingen fyr som har fredningsstatus. Og det til tross for at det langs Bretagnes barske kyst er mer enn 30 store fyr. Bare på øya Ouessant med omkringliggende arkipel er det fem store fyr. Det er altså en bragd av nasjonal betydning at Jean-Yves Cozan har fått i gang fyrmuseet på øya. Han forteller at han har arbeidet for dette i 25 år og er stolt over resultatet. Det har vært en omstendelig prosess både å få frigitt lokalene ved fyrets fot som har gitt rom for det fine museet og å skaffe gjenstander fra fyr langs den lange franske kysten i nord, vest og sør som fyller det nye museet. Det er først og fremst et fyrteknisk museum, og handler i liten grad om menneskene som bodde og arbeidet på fyrene. Inspirert

— Det er spennende å komme til Bretagne og se hvordan de har fått til noe av det samme som vi i årevis har arbeidet med i Vest-Agder. Vår felles utfordring er hva vi skal gjøre med fyrene når de blir avbemannet. Fyrtårnene er en helt sentral del av kystkulturarven, og vi ble inspirert av det vi har sett på Ouessant her i dag, sier fylkesordfører Westermoen til Fædrelandsvennen. Samtidig legger han til at mener Norge og ikke minst Vest-Agder har mye å lære bort på dette området.- Vest-Agder fylke valgte tidlig å satse på bevaring av kystkulturen. Det er naturlig i et fylke der 90 prosent av befolkningen bor under en halvtimes kjøretur fra havet, og langs ei kyststripe der vår historie er knyttet til sjøfart, fiske, fyrvesen og kystens håndverkstradisjoner. Kystkulturmiljøet blir mer og mer mangfoldig i Agderfylkene. Gode fagfolk

Og Vest-Agders egne fagfolk innen kystkultur og fyrhistorie er landets beste, og også i fremste rekke internasjonalt, sier Westermoen. Han besøkte fyret på Ouessant i forbindelse med den store maritime festivalen i Brest denne uka. Og Vest-Agders tilstedeværelse på det norske utstillingsområdet er svært synlig. Det framhevet også den norske ambassadøren som kom på besøk fra Paris:- Ambassadøren la vekt på at vi framstår som mindre kommersielle og mer kulturelle enn andre lands utstillinger med vår vekt på håndverk, tjærelukt, trearbeid av skipstømmermenn og klinking av stålskip. Her er Vest-Agder tungt til stede med fagfolk fra firmaet Agder Restaurering, Høye Sag og Bredalsholmen Dokk- og Fartøyvernsenter, sier fylkesordføreren. Kvinnenes øy

Mye av drivkraften bak å etablere fyrmuseet på Ile d'Ouessant har vært å trekke turistene ut til den isolerte øya 20 kilometer av land. Øya er omtrent på størrelse med Flekkerøya, har drøyt 900 innbyggere og har status som egen kommune. Sånn sett er det kanskje mer på sin plass å kalle den Bretagnes Utsira.Ouessant var tradisjonelt ei jordbruksøy der nærmest hver husstand hadde sitt småbruk og sine sauer. Det var vanskelige havneforhold på grunn av øyas bratte kyster. Derfor har aldri fiske vært en viktig levevei. Fisk fikk de fra omkringliggende øyer, mens mannfolkene fra Ouessant dro til sjøs og seilte i handelsflåten i så stort antall at øya nesten bare var befolket av kvinner som fastboende. Derfor har Ouessant fått tilnavnet kvinnenes øy, selv om kjønnsfordelingen i dag har jevnet seg mer ut. I dag er det heller ikke jordbruk som er viktigste levevei, men derimot turisme. Ikke minst det aspektet ved fyrmuseet gjør kontakten mellom fyrene på Creac'h og Lindesnes relevant, mener Thore Westermoen: Fyrkonferanse

— Fyrene har et stort publikumspotensial. Det har også norske myndigheter sentralt forstått. Lindesnes ble utpekt som tusenårsted i 2000 og har tiltrukket seg folks interesse nesten uten noen form for tilrettelegging for publikum fram til nå. 70.000 mennesker har årlig besøkt fyret uten at store investeringer har vært gjort. Nå har vi brukt 25 millioner kroner på det nye publikumsmottaket. Når vi forhåpentlig kommer på statsbudsjettet med status som nasjonalt fyrmuseum fra og med 2005, tror jeg vi skal klare å doble antallet besøkende. Dette betyr enormt mye for utkantkommuner som Ouessant og Lindesnes, sier Thore Westermoen. Fylkesordføreren kunne for øvrig ikke unngå å legge merke til at hurtigbåten som tok oss ut til øya i havgapet var en westamaran, altså båttypen som ble konstruert og satt i produksjon ved Westermoens familiebedrift i Mandal i hine hårde dage.- Besøket ved fyret inspirerte meg til å invitere vår bretonske vert til Norge. Vest-Agders ledende rolle innen fyrhistorie gjør at vi også vurderer å stille oss til disposisjon som vertsland for en internasjonal konferanse på dette feltet, avslutter Thore Westermoen.