To av dem — Maria (17) og Kjartan (13) - er født i det første ekteskapet deres.- Pupp, mamma, avbryter kjærlighetsbarnet Thomas (snart 2) - også kalt «Bonusen».Han er - når sant skal sies, og det skal det jo når vi snakker om kjerkebryllup og greier - født utenfor ekteskap. Astrid og Torjus ble separert og skilt. Det er jo derfor de gifter seg igjen i dag.Thomas har nettopp tygget i seg ei halv karbonade til kvelds. Mamma bretter opp genseren og lar ham sette tennene i desserten.- Han er nok litt bortskjemt, sier Astrid og Torjus. Forelsket
De sitter i sofaen og tvinner hverandres fingre. De er åpenlyst forelsket. Men kjærligheten deres fikk en forbigående knekk. Livet er ikke noe for nybegynnere.De har en lang, vond og kronglete historie å fortelle. Kanskje enklest å begynne med begynnelsen.Astrid ble født i Mandal, like ved Sjølingstad Uldvarefabrik, men fikk oppveksten i Bergen - tilsynelatende uten å ta alvorlig skade. Derimot tok hun ansvar. Ble patruljefører i speideren, leder av elevrådet og engasjert journalist i skoleavisen. Hver sommer vendte hun tilbake til mormor i Mandal og feriejobb. Sommeren etter 2. gym meddelte hun sine foreldre at hun ikke kom hjem. Ei venninne hadde overtalt henne til å ta siste året på Hornnes landsgymnas. Internatliv, festligheter og flotte fyrer.En av dem var Torjus. Sindig setesdøl fra Bygland. En fyr med hår på brøstet, i videste forstand. Du kan se utenpå ham at han kan traske langt på heia, på jakt etter ryper og elg. Han ble tømrer, engasjerte seg etter hvert i ungenes skolegang, i Heimevernet og i en rekke TV-aksjoner. Dessuten er han en askeladd som samler på alt - det er lenge siden bilen fikk plass i garasjen i Klipperstien.Hun så ham med det samme. Han skrenset inn på skolen, litt etter skjema. Det er en last, fant hun ut etter hvert.Sorte cordbukser, svart skinnjakke, sorte mokkasiner, hvit t-skjorte, brun Ford Taunus. Og grønn skog på alle kanter.Hun har første bildet av ham på netthinnen. Og husker han hadde et blendende smil og gult gull på forlovelsesfingeren.Det forhindret ikke at han også fikk øye på henne. Russeprins
Hun skrittet over plassen mellom skolen og internatet.Hun var - og er - ikke så lett å overse, Astrid. Et verbalt fyrverkeri, energi, engasjement, mye armer og bein - med lange legger. A4 er ikke hennes format.- Ho var ei flott jente, sier Torjus. Ingen skal beskylde ham for å overdrive.De hadde lenge et godt øye til hverandre. Torjus ble russeprins våren etter. Alle jentene måtte kysse ham for å få et eller annet dingeldangel i russeluesnora. Heldiggrisen!- Da det ble min tur slapp jeg nesten ikke laus. Ikke han heller, forresten, tilstår Astrid.Veiene deres skiltes.Hun ville prøve seg på journalistikkstudier i Volda, men kom ikke inn. Mellomlandet og mistrivdes i Bø og endte med norsk og engelsk på gamle ADH. Han tok verneplikten og jobbet i trelastbransjen. De hadde sporadisk kontakt med gamle landsgymnasvenner. Etter et par år og like mange hytteturer ble de par. Han hadde ikke lenger ring, hun ikke kjæreste. Den sindige setesdølen så ingen grunn til å gå rundt grøten.- Det var 28. juni 1985, sier Astrid.Hun har samlet mye rart i hodet sitt, blant annet en rekke datoer.- Vi giftet oss halvåret etterpå, den 28. desember.Alle trodde de «måtte», som man hvisket i kristelige kretser i de tider. Men de måtte altså ikke, Astrid og Torjus - bare så det er sagt. Bryllup i Bygland
Det ble et heidundrende bryllup i Bygland kirke. Hvit brud, masse bunader, nitti gjester. De leide heile motellet, fanden spare! Med torvtak og full pakke. Fakler og fest. Underholdning - det var før Anne Karin Kaasa var blitt ordentlig berømt. Det var i romjula og bikkjekaldt. Tjue minus, omtrent - det knirket under lakkskoene når karene sneik seg rundt hjørnet for å slå lens.De to mormor-ene fant hverandre over cognac'en og dro på cruise med danskeferja noen dager senere. - Bestefar stilte i smoking, i ullstoff fra Sjølingstad. Han bar den i mine foreldres bryllup og i sitt eget.- Han måtte også gifte seg to ganger, roper mormor fra kjøkkenet - hun hjelper til nå som det er enda mer kaotisk enn vanlig - i innspurten før de skal feire igjen.- Myndighetene godtok ikke vigselen fra -43, det var noe med krigen. Og så tok de en repetisjon, de også, forteller mormor.- Og nå har vi sydd inn smokingen forteller Astrid.Sønnen Kjartan skal ha den på seg når mor og far feirer bryllup. Rask karriere
De nygifte slo seg ned i Bygland, fikk Maria to år senere. Torjus fikk jobb i byen, hennes lærervikariat gikk ut.Hun engasjerte seg sterkt i husmorlaget i Vågsbygd, det som nå heter Norges Kvinne- og Familieforbund. Ti år av hennes liv skulle forbundet spise opp.- Jeg gjorde rask karriere. Ble med i lokalstyret og i sentralstyret. Deretter nestleder i forbundet, pendlet mye til Oslo.Når Astrid engasjerer seg, skjer det med hud og hår.- Det var nok begynnelsen på slutten, uten at vi helt skjønte det. Jeg mistet en bit av Astrid, sier Torjus stillferdig. Verdikommisjonen
Så ringte telefonen fra statsministerens kontor i januar 1998. Hun skulle være med i Verdikommisjonen.Torjus mistet enda en bit av henne. Opplevde seg selv som dobbeltarbeidende, med ansvar for både jobb og to småbarn.- Jeg var stolt av å være med på noe som skulle bli et av historiens mest utskjelte politiske eksperimenter. Men jeg mistet også en bit av meg selv i prosessen, selv om det var både riktig og meningsfylt å være med, sier Astrid.De første dagene var det hemmelig - saken skulle offentliggjøres i statsråd. Med media luktet lunta og startet jakten på henne. Telefonen kimte, plutselig var fjeset hennes på Dagsrevyen.Hun skulle være Verdikommisjonens familiepolitiske alibi. Bondevik skulle fortelle oss hvordan vi burde leve, sånn i alminnelighet. Astrid hvordan ektefolk skulle omgås.Astrid har både humor og humør. Jeg tror hun vil tilgi lesere som nå ler.- Vi mistet etter hvert kontakten. Engasjementet spiste henne opp. Vi hadde ikke stort mer enn postkassa felles. Jeg prøvde å innta en omsorgsrolle, men ble avvist. Det var bare et tidsspørsmål før det måtte gå galt, sier Torjus. Blendet av rampelyset
— Det tok helt av. Jeg måtte være tilgjengelig døgnet rundt. Alt handlet om meg. Ingenting om Torjus eller forholdet vårt. Rampelyset blendet meg, jeg gikk til himmels.Hun falt fort ned igjen. Uten fallskjerm.Astrid ble syk. Noe med stoffskiftet. Hun var tom, utbrent, gikk ned for telling og møtte veggen.Hun frasa seg vervet som nestleder i Familieforbundet. Ble sykmeldt i Verdikommisjonen.- Alt var et kaos. Noe måtte bli annerledes. Jeg flyttet ut av huset med barna som da var 12 og 8. I dag synes de begge at det er for lett å bryte ut av ekteskapet. Og snart skal de altså bryte seg inn i det igjen.- Vi var innstilt på å prøve å få det til igjen. Jeg ville ikke skilles, men Astrid hørte ikke protestene. Selv om separasjonsprosessen er lang, gikk det fort. Plutselig var det for seint, sier Torjus.- Jeg leste i Bibelen om at du ikke skal bryte ekteskapet, men det gikk aldri inn. Verden var ett sted, og jeg et helt annet, sier Astrid. De leter begge etter ordene, følelser lar seg vanskelig verbalisere. «Grufull opplevelse»
Han bygde om huset. Måtte leie ut for å klare seg økonomisk.De var ikke lenger kjærester, makkere, ektefolk. De var motstandere. Møtte til mekling med hver sin advokat. Det stod om samværet med barna.Det endte med en 60/40 ordning. Mest tid hos mor, litt mindre hos far.- En grufull opplevelse, å skulle fordele sine egne barn i prosenter. Jeg hadde bosatt meg i nærheten for at de skulle ha samme skole og miljø. Men jeg er ikke i tvil om at valget var galt overfor barna. Det fins ikke lykkelige skilsmisser når barn er involvert. Kanskje ikke ellers heller. Mange venner sa jeg skulle dra til Oslo og gjøre karriere. Men jeg ville at de skulle ha faren sin i nærheten. Det skal jeg i det minste ha, sier Astrid.- Du skal også ha at du frivillig justerte avtalen vår. Hadde du ikke gjort det, måtte jeg ha betalt fullt bidrag. Da hadde jeg solgt huset og flyttet langt, langt av sted. Rart å tenke på, at da hadde vi ikke sittet her. Jeg kan være med på en krig. Ser jeg muligheten til å vinne, gir jeg meg aldri. Men når jeg ikke kan vinne, da trekker jeg meg, forklarer Torjus. Seig setesdøl.Etter separasjonen var skilsmissen et faktum. Astrid er på pletten igjen:- Den er datert 29. august 2000. I dag, på dagen vår, er det nesten nøyaktig fire år siden.De hadde lite kontakt det første året. Ungene gikk til og fra.Astrid druknet seg i bøker, ble storkunde på biblioteket. Tok journalistutdannelse.- Og så kommer ukebladhistorien, sier de. Sykdom skapte ny nærhet
Maria ble alvorlig syk, i et døgn var situasjonen kritisk. Astrid var med til sykehuset, Torjus ble varslet og kom raskt etter. De satt på hver sin side av senga. Ettersom situasjonen stabiliserte seg opplevde de en ny nærhet.- Tråder ble knyttet, brikker falt på plass. For meg var det en aha-opplevelse, sier Torjus.- Det var godt jeg ble syk, sa Maria da hun var frisk, for da pratet dere så koselig sammen.Både hun og Kjartan skjønte raskt at noe var i ferd med å skje. En tiltakende kontakt ble forsøkt holdt hemmelig, men ble raskt og jublende avslørt av avkommet.Astrid sier hun aldri har vært åpen på sin tro, men understreker at «det er et eller annet der som jeg trenger».Pastor Jan Gossner i Frikirken ble hennes samtalepartner og sjelesørger. Etter hvert konverterte de dit, både Astrid og Torjus.Høsten for tre år siden skulle hun på seks ukers studietur med Gimlekollen mediasenter til Afrika.Barna skulle bo hos far.- Da skjedde det masse. Det viktigste var at de sa de ikke skulle ut herfra. Ikke under noen omstendigheter. Jeg torde ikke fortelle det til Astrid på telefonen, sier Torjus. Levde i synd
Da Astrid kom hjem, tok de imot henne, de tre. Hun ville ikke ut hun heller.Lille julaften flyttet hun inn. - Jeg kunne ha giftet meg på dagen, sier Astrid.- Det kunne altså ikke jeg, svarer Torjus.I stedet levde de i synd, som det heter på våre kanter. I romjula ble Thomas unnfanget.- Barna jublet, sier Astrid.- Pastor Gossner også?- Han har tatt det med fatning og kaller Thomas et kjærlighetsbarn.Og så har han sagt ja til å re-vie de to i dag. Det gjøres ellers ikke i utrengsmål, verken av Gossner eller Frikirken. - Han kaller det gjenåpning av ekteskapet, det høres jo riktig pent ut. Rent bortsett fra at det altså er umulig å annullere en skilsmisse, flirer Astrid. Tilgi hverandre
Når de i dag går opp kirkegulvet, skal de tre ganger fram for presten. Ikke to, som er det vanlige.De vet ikke riktig hva han skal si, Gossner. Annet enn at det er noe om å legge ting bak seg, tilgi hverandre. Så skal det foretas en symbolsk handling som markerer overgangen fra status som fraskilt til gift.- Men det er hemmelig, så gjestene må ikke få lese om det i avisen før vielsen.- Og så skal vi klemme hverandre, det har Gossner bestemt, sier Torjus.Han ser ut som han gleder seg.- Og så blir det bryllupsreise?- Vi har ikke råd akkurat nå, selv om jeg koser meg veldig over å leve som kontantstøtte.-mottaker. Det er en ordning jeg har kjempet for, sier familiespesialisten Astrid.- Dessuten har vi ikke tid, det er snart rypejakta, sier Torjus.De ønsker seg ikke gaver, bare penger til et prosjekt i Etiopia som Astrid besøkte på studieturen.- Vi har jo alt, strykejern, vaffeljern, kopper og kar. Jeg trenger bare en eneste presang, og den vet jeg at jeg får, sier Torjus.Astrid. I samme, hvite innpakningen som sist han fikk henne. kjetil.anthonsen@fedrelandsvennen.no