SØGNE: — Når du jobber sammen i skogen, så lærer du å samarbeide, sier Kay Dahl.Det er kort arbeidspause på gården Dahl i Søgne. Kay og kona jobber fortsatt noen timer i skogen de fleste dagene i uka. Til tross for at de begge har passert 80.- Vi har hatt både gull, sølv og diamantbryllup. Det er jo ikke vanlig å være så lenge gift i dag. Nå er det vel bare en uke de holder ut, så er det slutt.- Ja, vi er vel fryktelig umoderne, sier Kay.- I dag drar folk i hver sin retning. Hadde de da klart å samarbeide, så hadde det vel enda vært en råd, mener AnnaOg samarbeid lærer du når du bor på samme gård i over 60 år. Kjenner skogen

Det er kanskje ikke mye penger i granved for tida. Men det gir et stort overskudd av velvære å jobbe med den.- Det er for trivselens skyld at vi driver med dette, sier Anna.- Jeg er nødt til å komme meg ut litt. Det nytter ikke å sitte inne og glane i veggen, sier KayHan har vokst opp på gården Dahl.- Jeg har holdt på her siden jeg var guttunge. Men jeg har jobbet andre steder også. Da har jeg hatt gården ved siden av annet arbeid, sier Kay.- Men i dag er det ikke mange som vil drive med slikt arbeid. Det er ikke så mange gårder som er i drift her i Søgne lenger, sier Anna.Hun er oppvokst på Røyseland i det som var Holum kommune. Anna kom til Søgne i 1940 og giftet seg med Kay i 1943. Da var hun godt vant med arbeid innen jordbruk og skogbruk hjemmefra.Nå har sønnen deres overtatt gården for lengst. I tillegg har de to døtre som også bor i Søgne.Anna og Kay jobber for sønnen med nokså fri arbeidstid.- Vi jobber ikke når det regner, sier Anna- Og hvis vi ikke vil jobbe en dag, så kan vi ta oss en bytur. Vil vi ta ett lass en dag, så gjør vi det, og vil vi ta to, så gjør vi det, sier Kay. Holder ut

På 60-tallet plantet de mellom 12.000 -14.000 grantrær på gården Dahl. Nå står grana hogstmoden. Men Kay og Anna lurer på om det er noe vits i å ta skogen, så lite som du får for grana nå.Dessuten er det ikke sikkert at de får være med på å ta ut skogen heller.- Jeg kan ikke tro at det blir så veldig mye lenge vi holder på. Toppen to år til, så er det vel slutt, sier Anna.- Nja, det er ikke sikkert, mener Kay som kanskje kunne tenke seg å holde på lenger.- Du får komme tilbake om ti år og se, sier han.