KRISTIANSAND: Det slår rådgiver Inger Lise Andersen i det statlige barnevernet i Vest-Agder fast.Hun ber spesielt barnehager og skoler om å skjerpe seg. — Offentlige etater reagerer for sent og samarbeider for dårlig, sier Andersen.Mandag kritiserte barnevernsjef i Kristiansand, Svein Ove Ueland, byens barnehager for å være for passive. Kristiansands barnehager har kun ringt inn åtte bekymringsmeldinger til barnevernet på tre år.Andersen sier Ueland har rett, og at det er en velkjent problematikk at ulike offentlige etater som skal ha barns beste for øye, ikke greier å samarbeide godt nok. Undersøkelser nedentil
Selv har hun ledet et treårig forsøksprosjekt om bedre samarbeid mellom sykehusets barneavdeling, barne- og ungdomspsykiatriske avdeling og det statlige barnevernet (tidligere fylkesbarnevernet Vest-Agder).Resultatene av samarbeidet er meget oppløftende. Av 27 barn som ble utredet for misbruk, ble det konstatert misbruk hos 14. To ble erklært som usikre saker, og i 11 saker ble mistanken frafalt.- Antallet usikre ble uvanlig lavt, takket være at vi samarbeidet. Vi unngikk at barn ble kasteball, sier Andersen.Barn blir for ofte det, mener hun.- Vi hadde for eksempel ei jente på ni år som hadde vært til seks underlivsundersøkelser uten at noen greide å svare på om hun var utsatt for misbruk eller ikke, sier Andersen.Hun har også eksempler på at skoler i Kristiansand i årevis har ført loggbok over elever de er bekymret for, uten å melde fra til barnevernet, som er den myndigheten som kan sette inn tiltak i barnets hjem.- Barnehager, skoler og kommunalt barnevern bør begynne å jobbe sammen, på samme måte som vi i statens barnevern har gjort i forhold til sykehuset, sier Andersen. - Går altfor lang tid
Hun mener det går altfor lang tid før barna får hjelp.- Fagfolk i skole og barnehage er som de fleste av oss. Vi vegrer oss. Tenk om mistanken er feil, tenk om det blir verre for barnet. Men erfaringene er at tidlig handling er det beste, sier Andersen, og legger til.- Folk må skjønne at det aldri er galt å bekymre seg for et barn, spør Andersen.Hun mener vegringen mot å få mistanker fram i lyset og mot å koble inn barnevernet fører til forsterkede problemer for mange unge som sliter.- Ofte må barn bli tenåringer og skikkelig trøblete før de får hjelp, sier Inger Lise Andersen.For ofte har hun hørt følgende når en ungdom kommer på skråplanet: «Det måtte gå sånn. Vi har jo visst noe var galt.» - Da spør jeg hvorfor ikke noen sa fra før, sier Inger Lise Andersen.