KVINESDAL: — Alle i korpset får pølse og brus for 20 kroner, slik at de skal få i seg noe mat før øvelsen nå rett etter skoletid, forklarer Irene Netlandsnes som er foreldrerepresentant i Kvinlog Skolemusikkorps.Vi har nettopp stoppet i det som kan kalles sentrum på Kvinlog, eller Statoil/butikken, om du vil. En gjeng gutter sitter sammenklemt på en benk og leser bilblader, og en jenteflokk står i ei klynge og snakker. Alle sammen spiser pølser og drikker brus. - Irene holder styr på ungene, kommer det fra en av guttene på benken, og alle begynner å le.- Ja man blir jo helt svett, sier Irene. Det er hennes tur til å ha vakt når skolekorpset skal øve, og det blir liv og røre når nesten 50 elever fra 5. til 10. klasse samles i kjelleren på skolen. - Kom igjen, nå må vi gå bort, formaner Netlandsnes. Det muntre og fargerike følget lyser opp i de snødekte omgivelsene, og etter to minutters gange er vi på vei ned trappa til øvingslokalene.I gangen ligger instrumentkasser og jakker, og inni det avlange kjellerrommet har musikantene rigget seg til med notestativer og skinnende messing. Midtpunkt

— Vi starter med «du kjære lille snekkerbo», sier dirigent Inge Sunde.Elevene begynner å spille, og han vifter med armene, marsjerer med beina og knipser i takt med den lystige musikken. Man bare må bli i godt humør. - Det er veldig gøy med korpset, og det er blitt et midtpunkt her på Kvinlog, sier Roy Terje Eikeland.Han har sittet i korpsstyret i åtte år og vært formann de siste fem. Barna hans sluttet for fire år siden, men selv er han med ennå.- Det har jo vakt litt oppsikt at det er så mange medlemmer i korpset på et lite sted som Kvinlog, sier Eikeland. Han har fått flere telefoner fra korpsledere rundt i landet som lurer på hva de gjør for å få det til. Trenden er nemlig at det blir mer og mer vanskelig å rekruttere medlemmer til skolekorps.- Noe som er veldig unikt er at vi har øvelser innlagt i skoletiden. Vi kjøper timer av musikkskolen i Kvinesdal og har korpset som et alternativ til de vanlige musikktimene. Det øves klassevis to dager i uken, pluss at vi har denne øvingen rett etter skoletid hver torsdag, hvor alle bortsett fra aspirantene i 4. klasse samles, forteller formannen.I et siderom i kjelleren henger røde uniformjakker med gullbånd på kleshengere.- Vi har rett og slett et luksusproblem. Skolen holder instrumenter og utstyr, og med så mange medlemmer som vi har fått de siste årene, er vi blitt nødt til å kutte ut uniformene. Det ville blitt for dyrt å kjøpe inn til alle sammen, sier Eikeland. Stor stas

Man kan bli med i korpset fra 4. klasse klasse, men det første året er aspiranttid med opplæring i noter og tilpassing av instrumenter. Musikantene forteller at de gledet seg i flere år før de var gamle nok til å begynne, og det var stor stas da dagen endelig kom.- Først fikk vi bare munnstykker, for å finne ut hvilket instrument som passet best, og jeg var så utrolig stolt over å ha med et hjem i sekken, forteller Ole Johan Netland (11).- Man blir liksom en del av tradisjonen, sier Kamilla Engedal (15). Hun har hatt to eldre søsken og tanter som har vært med i korpset tidligere.Andrea Narvestad (15) prøver å forklare oss som ikke har greie på det hvordan man finner et instrument som passer. - Har man store lepper, må man ha et instrument med stort hull, ler Andrea.De synes det er spesielt gøy å dra på tur med korpset.- Vi har vært i Danmark og Sverige og England. Og til og med i Kristiansand, forteller Kamilla Engedal.Før vi drar tilbake til Fædrelandsvennen går turen igjen innom Statoil. Også journalister trenger litt i magen. Jeg kan ikke dy meg og må spørre mannen bak disken om han har spilt i korpset. Naturligvis er svaret ja.susanne.egenes@fedrelandsvennen.no