Lørdag morgen klokken 09.15 sjekket jeg inn på Family Sports Club i Søgne for en spinning økt på 2 timer! Jeg har normalt ikke for vane å trene tidlig om morgenen, og begrepet «helg» pleier i min verden å være synonymt med avslapping. Denne gangen var det ytterst frivillig både med hensyn til dag, tid og type trening. Det er jo bare å ta en titt ut av vinduet så skjønner man at man må et stykke opp i landet for å finne skiføre, dessuten var det meldt regn på høyfjellet. Underveis i økten fikk jeg utfordret en av mine store svakheter ved å ikke bli for ivrig og starte for hardt — en lærdom jeg skal ha langt fremme i panna når startskuddet går i HovdenTour.

Vi hadde en magisk generalprøve i forrige uke. Det å trene utendørs tror jeg kan være medisin for mange. Vi hadde sol fra skyfri himmel, som etter hvert gikk over i fullmåne — slike øyeblikk er verd å ta vare på og minner i alle fall meg om hvor heldig jeg er, og hvor lite jeg egentlig har å klage over. Den fysiske delen av generalprøven gikk som forventet. Jeg hadde en klar oppgave for økta: ta det med ro og ikke gå ut for hardt ut - noe jeg syntes jeg mestret ganske bra. Jeg kjente jeg hadde lagt bak meg noen kilometer på ski, men jeg hadde samtidig overskudd til å kunne gå en stund til.Det store spørsmålet jeg får om dagen er, om jeg er i rute? Om sant skal sies så aner jeg ikke. Jeg har aldri før vært med på noe lignende, men stoler på at jeg har gjort noe riktig i disse ukene og at trenerduoens spådommer stemmer. Jeg har fremdeles som mål å gjennomføre, men ingen intensjon om å gjøre det innenfor noen god tid. Forutsatt at været er bra, tenker jeg at alt under 6.03 er en bonus. Det slo meg plutselig at jeg kanskje skulle dradd i gang et veddemål hvor innsatsen uavkortet går til Landsforeningen Uventet Barnedød, en støtteforening som har betyd enormt for oss etter vi mistet Torjus. Jeg tygger litt på den tanken, og har du gode ideer eller lyst til å sette tanken til verden så hør av deg!

Jeg har ALDRI, og da mener jeg ALDRI sett han ta i et strykejern

Forrige ukes stunt med å la Rudi få spalteplass var kanskje mer å skyte seg selv i foten enn hva det gav av fordeler ved å få en uke bloggfri. I helgen som var, inviterte jeg til å få unna noe snekringsarbeid, men fikk til svar at det måtte jeg ordne selv fordi han hadde en plan om å få strøket alle skjortene?! Altså, når begynte Rudi å stryke? Jeg har ALDRI, og da mener jeg ALDRI sett han ta i et strykejern (bortsett fra når skiene glides). Jeg skjønner hva han legger i «gleden han får ved å se de overraskede og takknemlige øynene mine», men å gjøre et fullstendig rollebytte syntes jeg ærlig talt er å dra det litt langt! Forhåpentlig redder jeg tilbake domenet mitt ved å la han lese en artikkel publisert i en av landets største aviser hvor det fremkommer at menn som gjør «for mye» husarbeid ikke fremstår som spesielt attraktive for sin hustru - så en gylden middelvei er kanskje løsningen?

Vi er på oppløpssiden i prosjektet, og denne uka er det tid for ny staketest.Gutta knuste meg i forrige runde, og siden har jeg hatt blod på tann! Denne gangen med et enkelt mål for øye - å gruse minst en av gutta!