Det viser tallene fra den nylig publiserte likestillingsindeksen fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som Fædrelandsvennen har gjennomgått i forbindelse med kvinnedagen.

Klikk på kategoriene til venstre i grafikken over for å se kommuneoversikt!

Ifølge statistikken er det Bykle, helt nord i Aust-Agder, som topper de fleste likestillingsmålene i landsdelen.

Her finner man den høyeste andelen kvinner med høyere utdanning (33,6 prosent), den høyeste andelen kvinner i arbeidslivet (91,1 prosent), den høyeste, gjennomsnittlige bruttoinntekten (326.300 kroner), og den laveste andelen kvinner som jobber deltid (36,8 prosent).

Du kan selv lese hele SSB-statistikken her!

I full jobb

Kari Nomeland-Strømsøe, Ingvild Hovden og Ann-Torill Briksdal (alle 35 år) er typiske for kommunen. De har høyere utdanning og jobber fullt, gjerne kombinert med barn og familieliv. Kun Hovden er opprinnelig fra Bykle. De to andre har flyttet til kommunen for å jobbe med det de brenner for. Foto: Alf Andersen

Ann-Torill Briksdal, Ingvild Hovden og Kari Nomeland-Strømsøe (alle 35 år) er typiske for kommunen. De har høyere utdanning og jobber fullt, gjerne kombinert med barn og familieliv.Sistnevnte driver skiskolen Lagg sammen med ektemannen.

— Vi har mange kvinner med høy utdannelse, også i det private næringslivet - og mange gründertyper. Her er det like gjerne kvinner som er ledere, sier hun.

— Det er kanskje en høyere aksept for det her. Jeg har aldri blitt behandlet ut fra kjønn - kun etter rolle, sier den sosionomutdannede tobarnsmoren.

Ingvild Hovden er utdannet i offentlig administrasjon, og har skapt sitt eget levebrød blant annet gjennom Hovdenkontoret, hvor hun driver med prosjektledelse og rådgivning.

— Det er ikke noen tradisjon for hjemmeværende kvinner her. Kanskje det har noe med at Bykle lenge var en fattig kommune, og at man måtte jobbe. Arbeidsomme kvinner har det vært mange av i Bykle, også langt tilbake i tid.

Les i God Helg:

Ann-Torill Briksdal driver Hovden Fjellstoge sammen med ektemannen, men har en lang hotellkarriere bak seg fra Oslo, og er økonomiutdannet fra BI. Hun peker på at alt er tilrettelagt for kvinner som vil kombinere jobb og familieliv.

— Full barnehagedekning med løpende opptak, og at man bruker liten tid på logistikk og transport, gjør at det er lettere å få det til å gå i hop med at vi begge jobber fullt, sier småbarnsmoren.

Spesiell

Leder på Senter for likestilling ved UiA, Åsta Lovise Einstabland, sier at Bykle har skilt seg ut de siste årene.— Grunnen er nok at dette er en kraftkommune med en godt utbygd offentlig sektor som setter mange i arbeid, og med en servicenæring hvor det jobber mange kvinner.

Hun trekker også fram arbeidsmoralen er god i kommunen hvor man tidligere var nødt til å drive gård og passe barn samtidig - ikke enten eller.

— De er vant til å stå på, og god tilgang til arbeidsplasser og barnehage gir dem muligheten.

Samtidig er det i Bykle som i resten av landet - kvinnene tjener mindre enn mennene.

— Det har sammenheng med at flere kvinner jobber i offentlig sektor, hvor lønna er lavere, sier hun.

Men det står verre til i politikken. Med kun to kvinner i et kommunestyre på 13, er Bykle blant bunnkommunene. Det vil ordfører i Bykle, Jon-Rolf Næss (Ap), ikke være bekjent av.

— Her er vi dårlige, og grunnen til dette er sammensatt. Men det kommer blant annet av at vi har mange unge kvinner med barn og som jobber fullt, og som har vanskelig med å avse tid. Men vi kan også bli bedre til å tilrettelegge bedre for dem, og et nylig nedsatt likestillingsutvalg i kommunen skal jobbe med det.

Jobber minst - tjener minst

Kvinnene i Vest-Agder jobber mest deltid i hele landet, tjener dårligst - og du finner dem sjeldnest i lederstolen.

Sett opp mot resten av landet ligger de to Agder-fylkene under snittet på de ulike likestillingsindikatorene.

Andelen deltidsansatte kvinner er høyest i Vest-Agder, hvor 44,5 prosent av alle arbeidende kvinner jobber deltid. Aust-Agder har det nest høyeste tallet med 43,3 prosent. Snittet i Norge er 34,5 prosent.

I Aust-Agder er gjennomsnittlig bruttoinntekt for kvinner 282.200 kroner. Det er 160.000 mindre en snittet for mennene. I vestfylket tjener kvinnene i snitt 284.200, som er 177.000 kroner mindre enn mennene.

313.100 kroner er snittet for kvinner nasjonalt, og bruttoinntektene for kvinner på Sørlandet er lavest i landet.

Vest-Agder har også færrest kvinnelige ledere — 31,7 prosent. Her er landssnittet 35,2 prosent, Aust-Agder har noen flere kvinnelige ledere, 32,1 prosent, som bare slår naboen og Rogaland.

Andelen kvinner med høyere utdanning på landsbasis er 31,6 prosent, mens den i Agder-fylkene er 28,5 prosent.

I Iveland er kvinnene lavest utdannet - og tjener minst

Iveland har utfordringer i likestillingsarbeidet, men på kvinnelige ledere topper de overraskende nok statistikken.Den lille skogkommunen kommer dårligst ut når det gjelder andelen kvinner med høyere utdanning (17,7 prosent) og gjennomsnittlig bruttoinntekt (250.200 kroner).

Men selv om halvparten av kvinnene jobber deltid, så topper Iveland en hyggelig likestillingsindikator. Andelen kvinnelige ledere (43,8 prosent) er best i Agder.

— Dette har vi lurt veldig på, og vi har også spurt kommunen. Men de kan ikke svare på hvorfor det er slik, sier leder på Senter for likestilling ved UiA, Åsta Lovise Einstabland.

En av disse lederne er ordfører Gro-Anita Mykjåland (Sp).

— Det er hovedsakelig et holdingsproblem, og vi jobber med få fram at jenter kan ta høyere utdannelse og få en god jobb. At vi har mange kvinnelige ledere, er veldig hyggelig, men viser samtidig at bildet er sammensatt.

PS: Statistikken baseres på tall fra 2012. «Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene» publiseres av SSB én gang i året.