— Jeg elsker å pynte. Særlig til jul.
Så overflødig går det an å si det.
For når Kari Løyning sier «vær så god» og «stig på», er det ikke lett å feste blikket.
Overalt, på peisen, på kommoden, på hyller, i stoler, i sofa og i vinduskarmer sitter og står julenisser.
Til og med på kjøkkenet har nisser plassert seg.
En som henger i taket, ønsker sågar Merry Christmas.
Og i motsetning til folketallet i bygda, som er rimelig stabilt, er antall nisser i Løynings hjem økende.
Mannen min er fornøyd så lenge han har en sofa i fred
Egentlig har det økt jevnt og trutt i ti år.
900?
— Kommer det flere?
— Et par nye i året kommer nok. Eller tre eller fire. Kanskje blir de en gang dobbelt så mange.
- Har du plass til ektemannen?
— Han er så grei, så. Mannen min er fornøyd så lenge han har en sofa i fred.
Så sier Kari Løyning at selv om hun muligens er over gjennomsnittet glad i de rødkledde, er det grenser for alt.
Selv for julenisser.
— Jeg liker ikke jalla. Du ser ikke en eneste plastnisse her.
14 pluss juletre
Til gjengjeld ser vi en del andre. Noen viser seg til og med å være skapt på Røyknes.
— Denne, sier hun, og viser en romslig nissefar, - den strikket jeg for en stund siden. Men han så ganske trist ut. Derfor laget jeg en kone til ham, også hun uten mønster. Den ble ferdig sist onsdag. Bare se så rød han er blitt i kinnene.
På spørsmål om hvordan nisseavlingen tok til, svarer hun noe nølende at det bare har blitt sånn.
Så opplyser Kari Løyning at hun i tillegg til ektemann, har tre barn og sju barnebarn.
Og at totalt 14 skal finne plasser rundt bordet julaften.
— Alt går. Tror til og med at juletreet skal få plass. Og det vil jeg si, at jeg alt dette er bare moro. Derfor er det helt topp når ungene finner noen nisser de kan leke eller danse med. Nissene i dette huset sitter nemlig ikke på stas. De får hvile når de vender tilbake til loftet,
- Når skjer det?
— 2. januar.