— Vi har inne en rekke søknader om forskningsmidler. Noen får vi svar på i desember, andre i januar. Det betyr at oppstarten kan bli utsatt, men jeg håper i alle fall å være i gang i løpet av våren, sier nevrolog Erik Thortveit, som er ansvarlig for studiet.
Opprinnelig skulle hoveddelen av prosjektet startet i januar 2015, men mangel på finansiering gjør at studiet kan bli utsatt, i verste fall skrinlagt.
Ikke driftsmidler
Så langt er det kun bevilget penger til Thortveits doktorgradsstilling, men ingen driftsmidler.
— Vi har ikke penger til analyse av blodprøvene. Det er kostbart. Her snakker vi millionbeløp. Uten de pengene kommer vi ikke i mål, sier Thortveit.
— Betyr det at hele prosjektet er truet?
— Får vi ikke mer midler til å analysere prøvene, kan vi ikke sette i gang innsamling av hoveddataene. Det er stor konkurranse om forskningsmidler. Men jeg har fortsatt tro på finansiering. Vi har ikke fått avslag, vi venter fortsatt på svar, sier han.
Forstudie
I løpet av nærmeste måned vil 200 Søgne-folk få brev i posten med invitasjon til å bidra i et forprosjekt til et av de største flåttstudiene på Sørlandet noensinne.
— De 200 er tilfeldig utvalgt blant personer med folkeregistrert adresse i Søgne og er i et aldersspenn fra 18 til 69 år, forteller Thortveit.
Forundersøkelsen, eller pilotstudien, som utføres i høst, er en viktig del av en mye større undersøkelse. Fædrelandsvennen fortalte i mai om Thortveits doktorgradsstudie, som skal gi forskerne bedre kunnskap om sammenhenger mellom såkalte subjektive helseplager og flåttinfeksjoner.
I studien vil samtlige personer i den aktuelle aldersgruppen i Søgne, rundt 7200, bli spurt om å avgi blodprøve.
Vil ha blod fra alle i Søgne
Mange må delta
— Forstudien nå i høst er for å teste hvordan logistikken fungerer. Å ta mellom 6000 og 7000 blodprøver er et svært prosjekt. Selvsagt er vi spente på hvor mange som møter opp. Forstudiet vil forhåpentligvis gi oss en følelse av hva vi kan forvente i hovedundersøkelsen, sier Thortveit.
Prøvene vil bli tatt på Søgne legesenter.
— Vi tror det vil komme flere der enn om de hadde måttet reise til sykehuset i byen, fremholder nevrologen.
Fem år
Hovedundersøkelsen planlegges gjennomført i løpet av en femårsperiode. Hovedformålet er både å gi ny kunnskap om utbredelsen av flåttinfeksjoner og svar på noen av de mange ubesvarte spørsmålene om slike sykdommer.
— I dag råder det stor usikkerhet om sammenhengen mellom flåttbitt og såkalte subjektive helseplager. Subjektive helseplager er symptomer hvor vanlige undersøkelser ikke påviser noen underliggende sykdom som årsak. Vanlige eksempler er tretthet, smerter, svimmelhet og fordøyelsesproblemer. Kan det likevel ha en sammenheng? Det er ett av spørsmålene vi håper å få bedre kunnskap om gjennom denne undersøkelsen, sier Thortveit.
Tidligere forskning har vist at så mye som 18 prosent av blodgiverne på Sørlandet har antistoffer i blodet som vitner om tidligere borreliainfeksjon. Denne andelen er aller høyest i Søgne.
— Vi er avhengige av at en høy andel av de spurte vil delta, fastslår forskeren.
- Viktig europeisk
Senterleder Randi Eikeland i det nasjonale flåttsenteret mener forskningen til Erik Thortveit vil gi svar forskere i alle land lurer på.— Det er stor etterspørsel etter mer kunnskap om hva flåtten kan overføre av bakterier og virus som gir sykdommer hos mennesker, ikke bare i norsk, men også i europeisk målestokk, sier Randi Eikeland.
Hun er overlege og spesialist i nevrologi ved Sørlandet sykehus og leder Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer.
— Den eneste måten å finne ut mer om hva flåtten fører med seg av elendighet, er å undersøke hvor mange som er blitt syke, av de som har fått smittestoffene i seg. Prosjektet til Thortveit er ambisiøst, gjøres på en ordentlig måte og har en viktig samfunnsmessig side. Flåtten er en del av våre nære liv, og vi har stort behov for mer kunnskap, sier Eikeland.