— Julekalenderen har vel gått fra å være en overraskelse, til å bli en forventning, spøker Alf Borge Stusvig når Fædrelandsvennen treffer ham tidligere i november.
Han har nettopp sikret kona et eksemplar av butikken The Body Shops julekalender, og kan fortelle at førjulstida ikke blir den samme i hjemmet uten kalenderen som er fylt av kosmetikk. Prislappen er 1200 kroner, men Stusvig synes ikke prisen er avskrekkende. Til tenåringsdøtrene hjemme er det kona selv som ordner med julekalender.
— Jeg har kjøpt den til henne i rundt fire-fem år nå. Det er en veldig grei løsning som slår godt an. Ulempen er vel at jeg ikke kan slutte å kjøpe den nå som hun har blitt vant med å få den, ler han.
Kalenderen er likevel bare billigvarianten. Kjeden har også en utgave til 1500 kroner som ifølge kjeden selv er revet bort fra butikkene over hele landet.
— Det gikk en uke eller to fra vi fikk den inn til vi var utsolgt, sier daglig leder på The Body Shop i Markens, Siv Martinsen.Les også:
Konkurs rett før julesalget
Flere tusen
En undersøkelse TNS Gallup gjorde for Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) i 2012, viste at 47 prosent av befolkningen oppga at de ga bort minst én kjøpekalender året før. Mens de fleste bruker rundt 500 kroner på kalendergaver, finnes det enkelte som legger inntil 8000 kroner i gavekalenderne.
— Pengene som brukes på kalendergaver kommer stort sett i tillegg til det man vil bruke på julegaver. Særlig i områder som Asker og Bærum, der inntektsnivået er høyt, ser vi at folk bruker mye penger på kalendergaver, sier forsker Anita Borch, som står bak undersøkelsen fra 2012.
Selv om kalenderen fra The Body Shop havner blant de dyreste kalenderne, kan butikksjef Hillevi Furuly Hagen på Kondomeriet på Sørlandssenteret bekrefte at store summer også legges ned i hennes butikk.— Mange kunder har faktisk handlet kalendergaver for flere tusen kroner her, gjerne 24 kalendergaver i samme handel. Både ungdommer og folk i 60-årene er innom, sier hun.
Enkel løsning
Undersøkelsen fra Sifo viser at blant de som gir bort julekalendere, har rundt én av fem laget den selv. Nær halvparten kjøper derimot en ferdig kalender. Tiden er en viktig faktor, og for mange kan innkjøp av julekalendere eller kalendergaver føles som et kommersielt press, mener Sifo-forskeren.
— Døgnet har jo bare 24 timer, og da er det en enkel løsning å kjøpe ferdige kalendere. I dag er mange av kjøpekalenderne svært utførlige, og kan minne om mange smågaver som i en personlig kalender. Men her ligger det også et element av forpliktelse. Det er mye som er hyggelig, men som man egentlig ikke har tid til. Da fører det med seg dårlig samvittighet gjerne fordi det er litt for dyrt, men så gjør man det jo fordi alle andre gjør det, sier Borch.
Selger julekalendere til hamster og marsvin
Det har blitt så populært med julekalendere til kjæledyr at Tropehagen Zoo på Sørlandssenteret har en egen reol med kalendergaver.— I fjor og i år har jeg merket at det blir stadig mer populært blant folk å kjøpe kalendergaver til kjæledyrene sine. De er blitt som barna våre, sier Susanne Rueness, daglig leder ved Tropehagen Zoo på Sørlandssenteret.
En egen reol i dyrebutikken er satt av til det som tidligere var forbeholdt barna, nemlig kalendergavene.
— Nå begynner vi å bli tomme for mange av de ferdiglagde strømpene, og vi har også satt sammen egne varianter, sier Rueness til Fædrelandsvennen forrige uke.
Dyreeiere bruker fort flere hundre kroner på dyrene sine i førjulstida når både hunder, katter og gnagere skal få spesialbehandling fra sine eiere.
— De kjøper julegodbiter, klær og kalendere med leker og hundesjokolade. Da blir det gjerne noen hundrelapper, ler Rueness.
Senket fartsgrensen da julehuset ble tent
Det holder med en pakke rosiner og klistremerker til de yngste