Sigrid Helene Arntsen (midten) hadde ikke kommet inn på lærerstudiet hvis det var krav om karakteren fire i norsk. Hun mener karakterkravet er merkelig siden hun selv ikke har tenkt å undervise i faget. Studievenninne Ingrid Thu Frafjord og Anne Tveito (tv) mener universiteter og høyskoler risikerer å gå glipp av gode lærere når karakterkravene innføres. Foto: Kjetil Reite

Regjeringen har bestemt at man må ha karakteren fire i matematikk for å komme inn på lærerstudiet. Det er også varslet samme karakterkrav i norsk.

For UiA vil det bety en klar nedgang i antall studenter, viser en oversikt Samordna opptak har laget for UiA.

• Ved grunnskoleopplæringen 1 — 7 klasse ville karakterkravet ført til at 31,8 prosent av dagens studenter ikke hadde kommet inn.

• Ved grunnskoleopplæringen 1 - 5 klasse ville karakterkravet ført til at 27,7 prosent av dagens studenter ikke hadde kommet inn.

Les også: Kristiansand bruker mest på skole, men får dårligst resultat

Nedgang

UiA risikerer nå at det blir omtrent 90 færre lærerstudenter ved disse studiene de kommende årene. Ved avdeling for lærerutdanning er dekan Birte Simonsen kritisk til karaktergrensen.

— Vi risikerer å miste noen veldig gode lærere som aldri hadde tenkt å bli matematikklærere, men som kunne blitt glimrende lærere i andre fag, sier Simonsen.

- Tror du ikke det kan gjøre lærerutdanningen mer attraktiv?

— Regjeringen tror de vil tiltrekke seg grupper som normalt ikke ville ha søkt på lærerutdanningen. Vi får håpe at det blir resultatet. Men det viktigste for oss er at vi får de beste lærerne ut av utdanningsløpet, sier Simonsen.

- Lavere søkertall

Lærerutdanningen er sammensatt av flere forskjellige utdanningsløp.

På UiAs lektorutdanning er det for eksempel stor søkning. Simonsen tror likevel de nå må gjennom en krevende periode med lavere søkertall og ledig kapasitet.

— Vi må snu oss fort rundt. Får vi ledig kapasitet nå, må vi bruke den til etter- og videreutdanning som regjeringen også har varslet.

Les også:

Ikke kvalifisert

Tallene fra Samordna opptak er hentet for studentene på andre året, men ifølge Samordna opptak er det ingen grunn til å tro at karakternivået blant årets studenter er veldig forskjellig.

Her risikerer man å gå glipp av gode studenter.

Blant dem er Sigrid Helene Arntsen fra Ballangen i Nordland. Hun skal undervise i matematikk og hadde ikke hatt problemer med å komme inn hvis kravet var fire i matematikk.

Men hvis kravet var det samme i norsk, hadde hun ikke kommet inn.

Sigrid Helene Arntsen (midten) hadde ikke kommet inn på lærerstudiet hvis det var krav om karakteren fire i norsk. Hun mener karakterkravet er merkelig siden hun selv ikke har tenkt å undervise i faget. Studievenninne Ingrid Thu Frafjord og Anne Tveito (tv) mener universiteter og høyskoler risikerer å gå glipp av gode lærere når karakterkravene innføres. Foto: Kjetil Reite

— Jeg forstår godt at de setter krav til karakterer i norsk for de som skal undervise i norsk. Men jeg skjønner ikke hvorfor de som skal undervise i matematikk skal bli møtt med slike krav, sier Arntsen.

— Her risikerer man å gå glipp av gode studenter, mener medstudent Anne Tveito fra Vinje.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

Heve kvaliteten

Høyre har lansert økte karakterkrav som et sentralt tiltak for å heve statusen til både lærerutdannelsen og læreryrket.

— Dette er en del av den store satsingen for å heve kvaliteten og som et element for å øke status. Man må være forberedt på at antall studenter går ned en periode, og derfor legger man også opp til forkurs i matematikk slik man har på ingeniørutdannelsen, sier Norunn Tveiten Benestad (H) som sitter i Stortingets utdanningskomité.

Hun mener det er rett å øke karakterkravet i både matematikk og norsk. Også for de lærerne som ikke har tenkt å undervise i disse fagene.

— Det har sammenheng med at dette er grunnleggende ferdigheter. Det å møte lærer med kompetanse er avgjørende.

Usikre tall

Det er også usikkert om den foreslåtte karaktergrensen vil ha den effekten som tallene fra Samordan opptak viser. Ifølge opptaksleder Ronny Løkås var det nemlig 545 førstegangssøkere 306 plasser.

— Det er ikke gjort undersøkelser på hvor mange av dekvalifiserte søkerne på ventelista som oppfyller det nye kravet. Deter sannsynlig at enkelte av de kvalifiserte søkerne på ventelista oppfyller detskjerpede kravet, men at de totalt sett ikke nådde opp ikonkurransen, sier Løkås.

Han mener studiesteder med lave søkertall derfor vil bli hardere rammet enn UiA.