— Dette er på alle måter en storstilt utbygging både regionalt og nasjonalt, sier kommunikasjonssjef Christian Altmann og byggeleder Iain Dodds i Agder Energi.

Slik skal det se ut når det er ferdig. Nåvatn og Skjerkevatn blir slått sammen. Fem demninger blir til to digre steindemninger. Foto: Jarle R. Martinsen

I disse dager er utbyggingen av det første trinnet i Åseral-prosjektene i gang. I fire år skal de fem demningene som omslutter Nåvatn og Skjerkevatn erstattes og bli til tokjempedemninger. Følg FVN Mandal på Facebook!

Skjerkevatn ligger i dag 23 meter under Nåvatn. Nå skal Skjerkevatn heves disse meterne slik at de to vannene blir slått sammen til et magasin i løpet av disse årene.

Kom med pålegg

— Årsaken til prosjektet er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kom med pålegg om å rehabilitere demningene som følge av nye, omfattende sikkerhetsmessige krav, forteller Altmann.

Det ble vurdert som svært dyrt å utføre en slik rehabilitering, og i stedet vil altså demningene bli fjernet og erstattet. Samtidig betyr prosjektet at magasinvolum og fallhøyde øker, og dermed går også produksjonen av strøm opp.

Det er Skanska og Terrengtransport som deler kontrakten om byggingen av demningene. De har gått sammen og etablert et nytt selskap i forbindelse med jobben, JV Skanka-TT Anlegg.

Det skal investeres for 620 millioner kroner i denne delen av kraftprosjektet.

Betyr mye

— Dette betyr veldig mye for oss. Bransjen har slitt og vil slite med oppdrag i årene framover, sier produksjonsleder Jan Einar Døvik i JV Skanka-TT Anlegg.

Produksjonsleder Jan Einar Døvik i JV Skanka-TT Anlegg på kontoret ved anlegget. Han sier prosjektet betyr mye for selskapene i labre tider. Foto: Jarle R. Martinsen

Vi møter han på kontoret som er etablert noen hundre meter unna Nåvatn. Denne høsten er han med på å styre rundt 20 mann i anlegget. De skal jobbe fram til snøen kommer, og konsentrerer seg om å gjøre ferdig en flomløpskanal som skal få unna vann ved flom.

Dette betyr veldig mye for oss

I tillegg skal veien opp til Skjerka utbedres for å takle all anleggstrafikk.

60 mann

Når så snøen er vekke neste år, skyter prosjektet skikkelig fart. Da skal inntil 60 mann jobbe så og si døgnet rundt gjennom sommeren helt til snøen igjen setter en stopper.

Folk må være aktsomme i sin ferdsel her

— Det blir altså mye anleggsmaskiner og sprengning i området. Biler må ha tillatelse for å komme hit, og folk må være aktsomme i sin ferdsel her, sier byggeleder Iain Dodds.

Parallelt med arbeidet som skjer på Skjerka, har Agder Energi innen konsesjonssøknad for et omfattende arbeid lenger nord i Åseral. Noen kilometer nord for Ljosland ønsker selskapet å heve demningen ved Langevatn med 15 meter.

Slik ser dagens demning ut på Nåvatn ved Skjerka i Åseral. Denne skal delvis brukes når det nå kommer en gigantisk steindemning på 420 meters lengde. Foto: Jarle R. Martinsen

Alt i dag føres vann herfra nedover i en tunnel til Skjerka, men nå ønsker AE å bygge en bedre og større tunnel. Videre vil de plassere en kraftstasjon mellom Ljosland og Skjerka.Kronen på verket blir å bygge nytt aggregat ved siden av det eksisterende på Skjerka kraftstasjon. — Gropa, som skal romme aggregat og turbin, ble laget ferdig allerede da kraftstasjonen ble etablert i 1932. De var virkelig forutseende, forteller Altmann.

Håpet er å få ferdig hele dette storprosjektet innen 2020. Alt i alt blir investeringene på to milliarder kroner.

Million-inntekter for kommunen

Åseral kommunes årlige inntekter øker med omlag 1,6 millioner kroner som følge av utbyggingen på Skjerka. - Det meste av dette er eiendomsskatt og naturressursskatt, forteller næringssjef Øyvin Moltumyr.

Han sier at ringvirkningene i utbyggingsfasen også er viktige.

Mange av de ansatte bor i kommunen

— Vi er glade for at det var et arbeidsfellesskap der TT-anlegg deltar som fikk oppdraget. Mange av de ansatte bor i kommunen. Lokalt næringsliv jobber aktivt gjennom Åseral Næringsråd for at en størst mulig del av verdiskapingen skal komme lokale firma til gode, sier han.

Han sier at deres vurdering er at skadene på landskapet blir relativt små sett i forhold til den mengde med ikke-forurensende, fornybar kraft som blir produsert.

- Det er likevel viktig at naturinngrepene gjøres så skånsomt som mulig, sier han.