— Hannibal liker verken regn eller sterk varme, forstår du. Og kråka liker ikke masse mennesker, forklarer matmor, som i et par års tid har fått en ekstra turkamerat på sin morgenvandring mellom Fantholmen, Gleodden og den kjente badebukta.
Dermed har det blitt smått med turer i dette strøket denne sommeren.
Til gjengjeld har Åse Johansen og sin sjuåring av rasen pomeranian fått enda flere følgesvenner.
— Nå er de fire, av og til fem kråker, forklarer hun som leder an, og lar oss forstå at tre av dem er direkte etterkommere av Bajas, og at de ankom i vår.
Mens de andre flakser rundt, spaserer Bajas trofast etter.
Den femte fuglen er muligens de unges mor, i alle fall har hun noe hvitt på sin ellers svarte skrott, noe som ifølge Johansen indikerer hunkjønn.
Uansett er det hankjønnet, for lengst døpt Bajas, som er den mest trofaste.
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
Hannibal
— Det har han vært i to år. Sannsynligvis tiltrekkes han av hundens bjeffing. Hannibal, jeg kaller ham egentlig Hanni, er nemlig ikke som hunder flest, sier hun som kjenner ham best.
Han vil aldri finne på å jage fuglene.
Og lar oss forstå at hunden, med samme navn som den puniske krigeren som førte sin hær over Alpene, i alle fall er så langt fra fuglehund som det er mulig å komme.
— Han vil aldri finne på å jage fuglene, forsikrer hun som liker dem.
Tvert om.
— Noen ganger i vår nappet Bajas hår fra Hannibals hale. Kråka ville sikkert bruke dem til et lunt rede. Kråker er nemlig svært intelligente, opplyser Åse Johansen.
Marzluff
Det gir John Marzluff henne helt rett i.
Han har forsket på kråker i over 30 år, er ansatt ved University of Washington, og sa til A-magasinet sist vinter at bare noen papegøyearter er like glupe som kråkene.
— Men kråkene bruker ikke intelligensen til bare det som godt er. De stjeler, mobber, angriper i flokk og klekker gjerne ut en passende hevn. Langsinte er de også, uttalte kråkeforskeren, som også har funnet ut at kråker og mennesker hadde samme forfedre for omtrent 300 millioner år siden.
— Kråker har et svært sofistikert kommunikasjonssystem. Innebygget i stemmen har de beskjeder som «Kom her», «Fly vekk», «Fare her», «Ha deg ut av territoriet mitt», «Jeg er i trøbbel», osv. Høy tone indikerer frykt, en lavere tone aggresjon. Og stemmen til hver enkelt fugl er like individuell som vår, uttalte den amerikanske kråkeforskeren.
Lokkemat
I Bertesbukta erfarer Åse Johansen at kråka Bajas formidler beskjed til sine barn hver gang hun og Bajas er på turstien.
Av og til hører også hans make etter.
For hele kråkefamilien har fått smaken på tørrfôr.
— Egentlig er kråkene som noen hunder etter hundemat, sier Åse Johansen.