Tirsdag møtte hun ordføreren og oppvekstsjefen og fortalte om mobbingen av sønnen.

— Jeg følte at jeg endelig ble hørt, og de skjønte alvoret i saken. Den støtten var god å få, sier Ann Kristin Klokk Nøstvold til Fædrelandsvennen like etter møtet.

Med henne i møtet var Ann Kristin Liland, mor til Robert Liland, somi 2013 vant en mobbesak mot Søgne kommune.

— Her er det gjort mye feil, konstaterer Liland.

Ordfører Åse R. Severinsen, sier: - Dette er en kjempealvorlig sak som vi tar fatt i med en gang. Kommunalsjefen for oppvekst har ansvar for å følge den opp.

— Skal foreldre måtte gå til deg for å få noe til å skje hvis barna deres mobbes?

— Nei. Det skal holde å gå til rektor, lyder svaret fra ordføreren..

Klager til Fylkesmannen

Til tross for at de to toppsjefene i kommunen lover å ta fatt i mobbingen umiddelbart, vil foreldrene til gutten politianmelde rektor ved Langenes skole, Cecilia Mossige Johansen, for brudd på «mobbeparagrafen» i Opplæringsloven(se fakta). Anmeldelsen leveres neste uke.

Onsdag, dagen etter møtet med kommuneledelsen, ble enkeltvedtaket i saken klaget inn for fylkesmannen.

Ann Kristin Klokk Nøstvold så på Langenes skole som en trygg plass for barna, da de flyttet til Søgne for snart to år siden.

— Jeg tenkte at det ikke kunne skje noe der etter alt de hadde gjort for åta tak i de dårlige mobbetallene, sier Klokk Nøstvold.

Ann Kristin Liland (t.v.) har lang og dyrekjøpt erfaring i å kjempe mot systemet, etter at sønnen hennes ble mobbet i Søgne-skolen fra 2003-2005. Nå hjelper hun Ann Kristin Klokk Nøstvold i å ta kampen for sønnen som mobbes ved Langenes skole. Foto: Torstein Øen

Men kort tid etter at sønnen begynte i sjette klasse høsten 2013 ble gutten ifølge mor brutalt banket opp på skoleveien. Han skal ha blitt tatt kvelertak på og fått hodet dunket i bakken.Da foreldrene kontaktet rektor om hendelsen, skal de ha fått beskjed om at det som skjedde på skoleveien ikke var skolens ansvar. — Vi måtte ordne opp selv, sier mor.

Utover i skoleåret fikk sønnen diffuse plager, som magevondt og hodepine. Han mistrivdes på skolen, men fortalte lite hjemme.

Ingen dokumentasjon

— I sjuende klasse tenker han at det skal stoppe, for da kan ikke de eldre guttene ta ham. Nå går han selv på det høyeste trinnet, forteller mor.

Men det fortsetter. Ifølge mor blir gutten plaget og slått, lua hans blir tatt, skoene kastet rundt i garderoben. I et friminutt skal han ha blitt slått så hardt at to av knottene på tannreguleringen føyk ut. For fire uker siden skal han ha fått juling i en time.

— Han så ikke ut da jeg hentet ham. De hadde plastret ham i resepsjonen. Det var det. Ingen fra skolen tok kontakt, sier Klokk Nøstvold.

Hun ba om et møte med skolen. - Nå måtte noe skje. Jeg forlangte dokumentasjon. De hadde ingenting!

Etter møtet skrives et notat, et såkalt enkeltvedtak. - Det vedtaket er en vits, fastslår Ann Kristin Liland.

— Det står ikke noe om hvilke tiltak de skal sette inn overfor mobberne. Mobbing er barnas problem, men de voksnes ansvar. Her fraskriver skolen seg ansvar og gjør det til hjemmets oppgave å stoppe mobbingen på skolen og langs skoleveien, hevder hun.

- Åpenhet reddet oss

Liland mener det er påfallende at ikke kompetansen er blitt bedre siden hennes familiesto i den samme kampen for ti-tolv år siden. - Hvis ikke de vet hvordan de skal håndtere sånne saker, må de si fra oppover, påpeker hun.

Ann Kristin Klokk Nøstvold understreker at hun ikke er ute etter å henge ut enkeltelever ved skolen.

— Alle er tapere i en mobbesak, sier hun.

— Hva ønsker dere å oppnå ved å klage til fylkesmannen og anmelde rektor?

— Det er for å plassere ansvaret hos skoleledelsen, der det hører hjemme, sier Klokk Nøstvold.

— Hva sier sønnen din til at du står fram i avisen?

— At nå kan de ikke la være å gjøre noe. Alt han vil er å være trygg. Han er ikke den eneste i klassen som har det vondt, sier hun.

— Åpenhet reddet oss. Ingen skal føle skam over å bli mobbet, skammen ligger i å ikke gjøre noe med det, sier Ann Kristin Liland.

- Vi har fulgt rutinene

Rektor Cecilia Mossige Johansen ved Langenes skole sier de har fulgt rutinene i mobbeplanen.

— Vi har fulgt de rutinene vi har for å håndtere slike saker. Det betyr at vi utarbeider enkeltvedtak sammen med foreldrene, og finner tiltak som passer situasjonen eller hendelsene. Etter to til tre uker evaluerer vi, og justerer eventuelt tiltakene, sier Mossige Johansen.

— Har du nødvendig kompetanse i slike saker?

— Ja, det føler jeg. Det er et tema vi ofte drøfter, både med kommuneledelsen og de andre rektorene.

Cecilia Mossige Johansen, rektor ved Langenes skole i Søgne. Foto: JANNE BIRGITTE PRESTVOLD

— Men i denne saken har vel noe sviktet?- Det er sikkert noe vi kunne gjort annerledes, men det er også noe med å få prøvd ut tiltakene.

— Er det foreldres eller skolens ansvar hvis noe skjer med barnet på skoleveien?

— Skolevei er skolens ansvar.

— Hvis et barn blir slått ved Langenes skole, kontakter dere ikke foreldrene?

— Jo, vi har en lav terskel for det, men det kan hende at det svikter enkelte ganger.

— Skal det være slik at foreldrene må gå til ordføreren for å bli hørt?

— Nei, det skal det ikke.

- Har fortsatt en jobb å gjøre

Jon Wergeland, kommunalsjef for oppvekst i Søgne kommune, sier han ser veldig alvorlig på mobbesaken på Langenes skole.

Jon Wergeland, kommunalsjef for oppvekst i Søgne kommune. Foto: Bente Wallander/Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

— Dette er en alvorlig sak, som vi må håndtere på en god måte. Alle mobbesaker er vonde. Nå handler det om snarest mulig å bringe situasjonen for dette barnet til opphør, slik at han får en trygg oppvekst og et godt læringsmiljø, sier Wergeland.Wergeland sier det er ønskelig å løse slike saker på et lavest mulig nivå.

— Denne saken viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre med å forankre de retningslinjene vi har, og det vil jeg sørge for at blir gjort, sier Wergeland.

— Hva gjør du som oppvekstsjef konkret?

— Det har jeg Ikke lyst til å si for mye om, i forhold til denne enkeltsaken. Nå skal vi i dialog med skolen og for å finne løsninger som er effektive for den situasjonen som denne guttens foreldre beskriver. Det er i grunnen det jeg kan si om denne saken.