Kristiansand: – Det henger nok sammen med tradisjon, og troen på oppstandelsen. Det virker nok litt voldsomt å bli tilintetgjort, sier Kåre Brøvig.
LES OGSÅ: Vil ikke kremeres
– Men man kan vel like godt gjenoppstå fra aske som fra beinrester, skyter Selmar J. Larsen inn.
Fædrelandsvennen traff de to erfarne kirkegjengerne etter gudstjenesten i Oddernes kirke i går. De er fullt klar over plassmangelen på Oddernes, og mener planlegging av kirkegård i Vågsbygd startet altfor sent.
Når det er sagt, er de ikke helt fremmed for kremasjon.
– Hvis noen andre begynner med det, kommer vi kanskje etter. Man får et mer avslappet forhold til det, mener Brøvig, som opplyser at hans slekt er blitt begravd på Oddernes siden 1500-tallet.
– Det er en tilvenningsprosess, mener Larsen.
Kremasjon er slett ingen nyhet i Kristiansand, som har hatt ovn siden 1928. Men den går slett ikke varm. I disse dager skiftes kremasjonsovnen i Oddernes kapell ut for tre millioner kroner.
– Eneste forskjellen er at nedbrytningsprosessen tar halvannen time, i stedet for 20 år, forklarer Finn Eigil Sødal, sjef for byens kirkegårder.
Som regel er det de etterlatte som avgjør om det skal være kiste— eller urnebegravelse.