KRISTIANSAND: Jeg er ikke sikker på om det er til barnets beste å innføre en regel som gir far en ubetinget rett til å pålegge barnet å stille til DNA-test, sa helseminister Tore Tønne i Stortingets spørretime i går.Det var Per Sandberg (Frp) som tok opp denne saken. Han viste til at i dag er regelverket slik at mor i en farskapstvist kan nekte at det tas en DNA-test av barnet. Over hele landet er det en rekke fedre som påstår at de er ilagt farskap for barn som de ikke er far til. Er statsråden enig i at det må innføres en lovhjemmel for at det kan kreves at barnet skal DNA-testes i farskapssaker? spurte Sandberg.Men helseminister Tore Tønne var altså ikke sikker på at en slik lovhjemmel ville være til barnets beste. Endringer i barneloven vil imidlertid alltid bli vurdert dersom det kan reises tvil om bestemmelser i loven er til barnets beste, sa statsråd Tønne.Helseministeren understreket at dersom mor eller far skal reise sak om endring av farskapet, må saken reises innen ett år etter at vedkommende ble kjent med opplysningene som tyder på at en annen kan være far. Et viktig hensyn er ro og stabilitet omkring farskapet.— Foreldrenes interesser og behov må i denne sammenheng vike for barnets. Barneloven har regler om barns rett til å bli hørt, og barnet får mer selvbestemmelsesrett etter hvert som det blir eldre. Disse reglene vil også innebære at det ikke kan tas blodprøve av større barn mot barnets vilje - selv om far ønsker blodprøve.Jeg tror det i mange tilfeller vil være til barnets beste at det skapes klarhet omkrig det biologiske farskapet. Etter min mening bør det imidlertid ikke være slik at den enkelte far når som helst skal kunne kreve at barnet stiller opp på blodprøvetaking, for at han skal få klarhet i sin tvil vedrørende farskapet. En slik regel vil kunne stride mot barnets beste i det enkelte tilfellet, sa helseminister Tore Tønne.