KRISTIANSAND: Siden 2004 har Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand samarbeidet med Universitetet i Addis Abeba om å drive journalistutdanning i Etiopias hovedstad. I løpet av 2007 vil satsingen komme opp i nærmere 55 millioner skattekroner, hovedsaklig finansiert av Utenriksdepartementet (UD), ifølge Vårt Land.
Etter en rekke kritiske rapporter, krever UD nå radikale omlegginger innen høsten. Hvis ikke det skjer, vil støtten holdes tilbake.
— Vi har sammen med ambassaden i Etiopia klaget til universitetet på administrativt rot og mange interne konflikter i staben. For å vise alvor i saken, er det sagt at universitetet ikke får ta inn nye studenter før det er ryddet opp, sier Kåre Melhus ved Mediehøgskolen til fvn.no.
Knallhard rapport
— Vi krever omfattende omlegging av studieprogrammet, og en opprydning i administrative funksjoner og ledelse. Hvis dette ikke er på plass før oktober, vil vi måtte vurdere vår støtte, sier Norges ambassadør i Etiopia, Jens Petter Kjemprud, til Vårt Land.
I en rapport høyskolelektor Elisabeth Eide har levert på oppdrag fra Norad, blir det påpekt så mange kritikkverdige forhold at det blir etterlyst en «alvorlig omvurdering av de norske prioriteringene for videreføringen av programmet».
Dette er hovedpunktene i rapporten, ifølge Vårt Land:
Programmet mangler bærekraft, både akademisk, teknisk og finansielt.
Selv om studentene er fornøyd med det akademiske innholdet, er det et problem at utdanningen begrenses av manglende etiopisk pressefrihet og demokrati.
Relativt få uteksaminerte studenter får jobb som profesjonelle journalister, og de fleste av disse ender i statskontrollerte medier.
Utdanningsinstitusjonen kunne gjort mer for å fremme friere forhold for etiopiske medier.
Forskning mangler, og det utdannes for lite nye lærerkrefter. Også kortkursene er i stor grad basert på utenlandske lærerkrefter.
Krisen forsterkes av personalkonflikt, mangelfull bemanning og problemer med ledelsen av programmet.
Optimistiske
— Rapporten er meget kritisk, nærmest knusende. Uansett om ikke alt i rapporten skulle være 100 prosent dekkende, gir den sammen med tidligere kritiske rapporter grunnlag for våre relativt sterke reaksjoner og krav om endringer, sier Kjemprud.
Kravene fra UD ble diskutert på det halvårlige møtet mellom samarbeidspartnerne i Addis Abeba før helgen. Kåre Melhus ved Mediehøgskolen bekrefter at hovedinnholdet i kritikken er dekkende, men understreker at man nå er optimistiske med tanke på å fortsette prosjektet.
— Vi var skeptiske før årsmøtet til om etioperne ville stramme seg opp. Nå er vi faktisk optimistiske. En professor har engasjert seg personlig, og det vil bli opprettet en ekstra stilling. Universitetet har lovet bot og bedring, sier han til fvn.no.
Mediehøgskolen står for driftingen av undervisningen. Skolen får ikke annen støtte enn å få dekket utgiftene, og risikerer derfor ikke noe økonomisk tap dersom journalistutdanningen legges ned til høsten.
— Vi får ikke noen støtte i det hele tatt. Dette er et samarbeid mellom Norad og Universitetet i Addis Abeba, hvor vi er hyret inn for å drifte undervisningen. Per dags dato er det få og ingen kvalifiserte journalistlærere i Etiopia. Vi følger opp etiopere som tar doktorgrad i andre land. I mellomtiden flyr vi inn lærere fra blant annet Norge, Sør-Afrika og USA som holde undervisningen gående, sier Melhus, og understreker at Eide-rapporten ikke har kommet med noen kritikk av denne ordningen.
Uten omlegging ved universitetet kan imidlertid neste års avgangsstudenter bli siste kullet som går ut med norsk støtte.
— Hvis kravene blir fulgt opp, fortsetter vi som før. Hvis ikke blir det ikke noen penger fra Norge, sier Melhus, som var med på å starte opp prosjektet i 2004.