KRISTIANSAND: — Jeg kaster alt nå, for å si det sånn, sier avtroppende sjefredaktør i Mediehuset Fædrelandsvennen, Finn Holmer-Hoven til fvn.no.

På kontoret står to svære søppeldunker fylt opp med med bunker på bunker med dokumenter, møtereferater og innstillinger som han har tatt vare på i årenes løp.

Stevnemøte med glemte år

— Det er 17 års journalistikk og historikk som ikke er publisert, sier Finn og kaster et blikk mot de romslige søppeldunkene som står plassert på kontoret hans.

Så langt har han allerede brukt noen dager på å rydde kontoret og han regner med at helgen også går med.

— Jeg har dessverre den dilla at jeg tar vare på ting i tilfelle jeg skulle få bruk for det, smiler Holmer-Hoven vel vitende om at det meste har blitt liggende uten å komme til nytte igjen.

Men nå finner ikke sjefredaktøren lenger noen grunn til å ta vare på alle papirene.

— Det som er viktig er publisert, konkluderer han.

KJÆRKOMMEN SAMTALE: Finn-Holmer Hoven i en hjertelig samtale mens han rydder kontoret sitt. Foto: Irene Svozilik Vil ta vare på leserinnleggene Han er ikke i tvil om hva som havner i søpla og hva som skal tas vare på. Lesernes reaksjoner og engasjement har ikke gått upåaktet hen.— Jeg har tatt vare på utklipp av all den korrespondansen jeg har hatt med lesere, forteller Holmer-Hoven.

Og med en skarpladd penn gjennom 17 år, som har vært tuftet på avisens grunnleggende prinsipper om å egge til debatt, er det blitt en anselig bunke gjennom årenes løp.

Et møte sjefredaktøren husker godt er da han ble oppsøkt av en som ønsket å holde andakt på kontoret for å tilgi Holmer-Hoven og avisens synder.

  • Det er det mest minneverdige møtet.

Til tross for et utall møter med folk og lesere som har klaget over hva avisen både skriver og ikke skriver om, ville ikke sjefredaktøren vært noen av møtene foruten.

Men han ville muligens vært foruten dagene han nå må bruke til å rydde ut et 17 år langt livsverk fra kontoret sitt på Fædrelandsvennen.

Vil savne å være midt oppi nyhetsproduksjonen - Det er vemodig, klart det er det. Men sånn er det bare. En gang tar det slutt, og nå er min tid over. Mediehuset trenger nytt blod, sier Holmer-Hoven.

Han er likevel ikke i tvil om hva han vil savne mest når han 1. oktober avslutter jobben som sjefredaktør og entrer en ny tilværelse som pensjonist.

— Det jeg vil savne er jo det å være midt oppi nyhetspulsen. Å være sjefredaktør er å være på jobb 24 timer i døgnet. Det er ikke en jobb, men en livsstil. Det er noe du har i blodet, sier Holmer-Hoven.

Holmer-Hoven har ingen intensjoner om å være en syvende far i huset når han nå forlater Fædrelandsvennen, men har tilsynelatende heller ingen planer om å ligge på latsiden. Hjemme venter flere praktiske oppgaver.

— Alle spør hva jeg skal gjøre nå. Men min kone har en lang bestillingsliste på oppgaver i huset som er blitt forsømt i påvente av denne dagen, ler Holmer-Hoven.

Han tror hans nye pensjonisttilværelse møtes med skrekkblandet fryd av kona hans. Selv tror han at han er så forberedt som han kan få blitt uten at det er noen garanti.

— Man vet jo aldri hvordan det blir, sier Holmer-Hoven, som har et og annet på programmet.

— Min etterfølger, Hans-Christian Vadseth har spurt om jeg vil skrive noen kommentarer.

Det skal du ikke se bort ifra at Holmer-Hoven gjør.

KASTER ALLE PAPIRER: _— Det som er viktig er publisert, sier avtroppende

sjefredaktør Finn Holmer-Hoven._ Foto: Amund Hestsveen