KRISTIANSAND: I alle fall når det gjelder bil, motorsykkel og sykkel.
Alle sammen er av typen Morgan, og produsert i Malvern i nærheten av Birmingham i England.
— Kona vil at jeg skal selge trehjulingen. Det har jeg ikke lyst til, så lenge jeg er i stand til å krype oppi.
Henry Hansen er 65 år nå.
Men når det kommer til veteranbiler generelt og Morgan spesielt, er han leken som en unggutt.
— Si litt om trehjulingen,
Motorer fra andre
— Bestillingslisten er halvannet år lang. Den heter Aero, er kopi av en 1930-modell og definert som motorsykkel. Derfor bare skilt bak. Men heldigvis trenger jeg ikke hjelm. Motoren er forresten en Harley-Davidson. Og motoren til firhjulingen er en Triumph. Morgan bruker bare andres motorer.
— Dermed er vi over på firhjulingen.
— Ja, det er en 1959-modell som en kamerat ga opp etter fem års restaurering. Han og kona ville heller drive med triatlon.
— Det vil ikke du?
— Nei. Jeg vil drive med Morgan, og gjorde bilen ferdig.
— Med livreim over panseret?
Rally
— Den er varemerket på gamle Morgan'er. Poenget er å hindre panseret i å løsne i fart. Dette er forresten en rallybil, med veltebøyle og sterk motor.
— Har du kjørt rally med den?
— Ikke den, men med en 1970-modell TVR som en sønn har overtatt. Med en rik amerikaner som kartleser kjørte jeg et veteranrally fra London til Lisboa. Tror det er 13 år siden. I alle fall fikk vi sølv i klassen for biler over tre liters motor. Sånt noe våger jeg ikke mer.
— Tohjulingen, da?
— En Morgan, det også, og min nyeste tilvekst. Sjefen, Charles Morgan, bruker fortsatt en slik til og fra jobb i England.
Henry Hansen sier han har hatt alle typer Morgan, fordelt på 10-12 biler, i løpet av omtrent 20 år.
Den øremerkede interessen har direkte sammenheng med bilkort han samlet på som guttunge.
Det hører med i Morgan-omtalen av Hansen at han har skaffet Morgan til så å si alle de 14-medlemmene i interesseforeningen Sørmog.