MORO: Moro å lage rørt blåbærsyltetøy når utstyret holder mål. Slik som med denne blåbærstampen som Olav H. Rygnestad laget av ei fjellbjørk som vokste ved Skafsåvegen i Valle.

VALLE: I likhet med mange andre nordmenn liker denne journalisten å plukke blåbær, ja til og med å renske dem og lage syltetøyet selv. Kjapt og greit er det å røre blåbær, tilsette litt sukker og Certo og putte blåbærsyltetøyet i fryseren. I alle fall er det slik om redskapen fungerer. Det har den ikke gjort de siste årene. Kjøpe-blåbærstampene knuser bærene svært så dårlig. Ergerlig!

IKKE GODE NOK: Kjøpestampene fungerte dårlig for denne bærplukkeren.

Med dårlig erfaring med nymotens stamper, og bestemors potetstamper som forbilde, bar det av gårde til Rygnestad. i Valle. Der driver tusenkunstner Olav H. Rygnestad på i treskjærerverkstedet i timesvis hver dag.Der tok Rygnestad i mot, lyttet, tegnet, fant en tørr bjørkestokk blant alle emnene av tre han har sanket og tørret på sine turer i skog og hei. Han la vekk arbeidet med de utskårne bilderammene han hadde begynt på, og satte i gang for å lage blåbærstampe til bladfyken.

GAMMELT VERKTØY: Skavhøvelen, som ligger på blåbærstampen, er et eldgammelt og viktig redskap for trekunstneren på Rygnestad.

Rygnestad har dreiebenk, men bruker den sjelden.— Det skal synast at du har bruka kniv og at du slit noko, er Olav H. Rygnestads motto. Med skavhøvel – «skyve» på vallemål – og kniv ble den solide blåbærstampen laget.

Gjett om den fungerer! Nå går det lett å knuse og stampe blåbærene. En bjørkestamme fra Skafsåvegen og Olav H. Rygnestads håndlag har gjort syltingen til en lek.