Randesund: — Det irriterer meg at folk sier at jeg ikke kan ting før jeg har prøvd, sier Rune Jensen. Det var 17. mai for snart tre år siden bunadkommentaren kom. Så da fellesferien var slutt samme året, var han ferdig med skjorta, etter først å ha sydd en prøvemodell i bomull.
Rynkestakk
— Lin er så dyrt, så jeg ville prøve om jeg fikk det til først. Da jeg klarte det ble jeg optimist, forteller han. I fjor startet arbeidet med stakken, og nå er han snart ferdig. Med sin andre.
— Det blir både rynkestakk og stripestakk, forteller han, og viser dem stolt fram.
Femi?
Når Jensen ikke mekker bunad, mekker han på anleggsmaskiner. Og at han har fått seg en tradisjonelt feminin hobby, får han høre.
— Det var en som lurte på om jeg er trygg på min seksuelle legning. Da svarte jeg bare, absolutt. Jeg har jo alle damene for meg selv, sier førtiåringen. For blant de nærmere tretti som er til stedet på bunadkurs i det gamle kommunehuset i Randesund denne kvelden, er han eneste mann.
Skryt fra kursleder
— Jeg spurte om han var skredder første kvelden. Han er veldig flink, sier kursleder Arnhild Torsvik Egeland mens hun viser Jensen kryssting.
Og mekanikeren har absolutt ikke fått bunadskrekken.
— Kona har lyst til at jeg også skal ha bunad. Men nå må jeg fullføre en ting av gangen, sier Rune Jensen.
Liv i kommunehuset
Det var i fjor høst de endelig kunne starte opp med kurs igjen i det gamle kommunehuset i Randesund, rundt 50 år etter siste bunadskurs. For etter kamp mot kommunen om riving av bygget, fikk de endelig leiekontrakt i januar i fjor. Nå er lokalene til historielaget og bygdekvinnelaget sikret i minst 10 år.
— Det betyr så mye for oss her ute. Vi hadde ikke hatt noe annet sted å være. Her har vi møter, kafé og kurs, sier styreleder i bygdekvinnelaget, Torhild Wrånes.
Nå er drømmen at huset kan bli et senter for veve- og bunadsinteresserte.
— Håpet er at vi får et aktivt og levende miljø. Vi er kjempefornøyd med huset, kurset og mannen, sier kursleder Randi Fidje, og smiler til bunadraceren Rune Jensen.