KRISTIANSAND: Skulle Kristiansand ha brukt like mye penger innen helse og omsorg som andre storkommuner, måtte de ha økt budsjettet med 141 millioner.

Innen helse og omsorg bruker kommunen nemlig 1804 kroner mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet. Innen kultur og idrett bruker de derimot 284 kroner mer.

Det viser tall som politikerne får presentert i dag.

— Vi har klart oss til nå ved å gjøre ting smartere. Men på sikt vil ikke det være nok. Alle tall viser at det ikke er gitt tilstrekkelig med midler til å følge med på utviklingen, sier Lars Dahlen, helse og sosialdirektør i Kristiansand.

Han mener Kristiansand kommune vil få store problemer med å løse nye oppgaver innen sektoren hvis ikke politikerne blir flinkere til å prioritere helse og omsorg.

Skolepenger

De fire partiene Høyre, KrF, Frp og Pensjonistpartiet samarbeider om budsjettet. Varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF) mener de har prioritert helse og omsorg.

LIGGER UNDER: Helse og sosialdirektør Lars Dahlen varsler politikerne om at de må regne med en sterk vekst i utgifter til blant annet forebygging, rehabilitering og eldreomsorg i de kommende årene. Blant annet fordi kommunen må overta oppgaver som sykehuset hadde tidligere. Foto: Tormod Flem Vegge

— Vi ser at vi bruker mindre enn andre sammenlignbare kommuner. Derfor har de borgerlige partiene sagt at er det noen tjenester vi skal prioritere, så er det nettopp disse, sier han.

Han vil ikke slå fast at det betyr at de vil nedprioritere kultur. Kristiansen har derimot flere ganger tatt til orde for å legge ned og slå sammen skoler. Det mener han er er minst like aktuelt nå.

— Vi har fremdeles en uhensiktsmessig skolestruktur og ser at vi bruker mer penger per elev sammenlignet med andre.

Innen skole ligger Kristiansand over landsgjennomsnittet, mens de andre storkommunene ligger langt under. Kristiansand kommune ligger 44 millioner over de andre kommunene innen skole.

Sammenslåing

Lars Dahlen mener politikerne ikke kan fortsette å tro at de bare kan drive mer effektivt. Han mener de er nødt til å prioritere helse og omsorg.

— Dette er ikke et angrep på andre sektorer. Jeg synes også det er flott at vi har fått Kilden og Aquarama. Det jeg vil ha fram er de store utfordringene vi står overfor.

Det er ikke bare stadig flere eldre som vil gi økte utgifter. Kommunen må også ta oppgaver som før ble løst av sykehusene, både innen somatikk, rus og psykiatri. I sykehusets utviklingsplan, er det lagt opp til at kommunene tar to tredjedeler av veksten. Det betyr 700 millioner for Kristiansand fram mot 2030.

Dahlen ber kommunen forberede seg:

— Sykehuset kan ikke ha en visjon som kan føre til at helsetilbudet blir langt dårligere siden kommunene ikke klarer å gjennomføre det. Derfor må vi kunne bygge opp tilbudet før sykehuset bygger ned sitt.

Han mener kommunene også må samarbeide langt tettere for å klare å løse nye oppgaver og bygge opp gode fagmiljøer.

— Enten må de samarbeide bedre eller så må de vurdere kommunesammenslåinger.

- Ikke forsømt

Jørgen Kristiansen har selv vært med å vedta budsjettene som har gitt Kristiansand bunnplasseringen innen helse og omsorg. Men han er ikke enig i at sektoren er forsømt.

— Vi har absolutt prioritert sektoren, men vi har sett at andre bruker mer. Det kan være at vi driver på en økonomisk god måte, og det er ikke slik at vi på død og liv skal bruke mer enn andre.

Han legger til at Kristiansand også har en relativt ung befolkning.

Må forebygge for å spare

Kristiansand kommune jobber med flere prosjekter som skal hindre store helseutgifter i fremtiden.

Anne Aunevik, prosjektleder for helsefremmingsplanen i Kristiansand. Foto: Lars Hoen

Et av tiltakene for å forebygge livsstilsykdommer i Kristiansand, er "aktivitet på resept". Tilbudet blir gitt til folk som av forskjellige årsaker ikke kommer seg i aktivitet på egen hånd.— Det er utrolig givende å drive med. Vi ser stor forandring på 12 uker, både når det gjelder styrke, kondisjon og psykisk helse, sier gruppeleder og ernæringsfysiolog Heidi Ramsfjord.

De som er med, får også tilbud om kurs i matlaging og bassengtrening.

Meningen er at deltakerne etter et år skal ha fått forandret sin livsstil og kan fortsette på egen hånd.

Kristiansand kommune har også startet et forsøk der eldre mennesker som ber om hjelp fra kommunen, får hjelp til opptrening for å kunne klare seg selv.

— Vi vet fra Danmark at det har veldig stor effekt. I noen tilfeller kommer de seg helt, sier Anne Aunevik, prosjektleder for helsefremmingsplanen i Kristiansand.

— Sykdommer som vi vil få flere av i fremtiden, kan ofte relateres til livsstil. Derfor er det mye å hente på forbygging, både hos unge og gamle, legger hun til.