— Kirken spør ikke om hva som lønner seg. Den gjør det den må gjøre - til Guds ære, sa Barbro Raen Thomassen i en debatt om kirkens kulturoppdrag i forbindelse med Kirkefestspillene torsdag ettermiddag. I den samme debatten ble Kirkefestspillene berømmet for sitt program som betegnes som dristig, spennende, nyskapende, viktig, utradisjonelt og utfordrende. Det skulle med andre ord være mangfold nok til å tilfredsstille ulike smaksretninger og til å pirre nysgjerrigheten hos et stort publikum. For å få dette til har Kirkefestspillene unnlatt å spørre hva som lønner seg. De gjør det de må gjøre. Til Guds ære og til menneskers oppbyggelse, ja, men også til menneskers utfordring.Det ville være riktig ille om de som står bak Kirkefestspillene i Kristiansand skulle ha som utgangspunkt og mål å tjene penger. Kommersielle kirkefestspill er vel like vanskelig å tenke seg som at noen skulle kunne tjene store penger på å produsere opera, som kjent den dyreste menneskelige aktivitet nest etter å føre krig. Åpningskonserten tirsdag kveld var gedigen. Kringkastingsorkesteret på besøk, forsterket med strykerne fra Kristiansand Symfoniorkester, Domkoret forsterket med sangere fra to andre kor i Kristiansand, et knippe solister valgt på øverste hylle - det er klart det koster. Slik omtaltes åpningskonserten i Norges største avis, VG: «Kirkefestspillene i Kristiansand er større enn noen gang og markerte det med en majestetisk åpningskonsert i går. Opplevelsen var overdådig. Festivalens kunstneriske leder Rolf Gupta sto selv på dirigentpodiet og loset sitt eget orkester, Kringkastingsorkesteret, med solister, kor og forsterkninger gjennom en usedvanlig frodig og vidtfavnende kirkekonsert». Frodig og vidtfavnende. Overdådig. Majestetisk. Det eneste som ikke var overdådig var publikumstilstrømningen. Det var 400 mennesker i kirken. Av de hadde 150 betalt sin billett. Resten var inviterte eller folk som hadde fått billetten i kraft av sponsing. Det hadde vært plass til omkring 1000 mennesker denne kvelden, og det burde ha vært så mange. Etter åpningen har konserter og andre arrangementer gått slag i slag, hele tiden med tydelig og klart kvalitetsstempel. Men med for lavt publikumstall. Og nå gjenstår en helg med et program så åpent og innbydende at det vil være rart om ikke mange, svært mange, finner noe av det interessant. Man kan høre samtidsmusikk i Domkirken i kveld, og worldmusic eller verdensmusikk, det vil si folkemusikk fra både Norge og en rekke andre land, litt senere på kvelden når de to kvinnene fra Madagaskar, duoen Tamae, trår til sammen med Jai Shankar på tablas, Rohini Shajpal på sitar, Shri Lal Sahajpal på fiolin - alle fra India - og den norske kvederen Berit Opheim. Søndagens høymesse i Domkirken blir ekstra musikalsk, med Messe i G-dur av Franz Schubert innvevd i liturgien. Og messen er gratis, selvsagt. Man skal ikke betale for å gå på høymesse. Gratis er det også når Kirkefestspillene søndag ettermiddag inviterer til konsert i Olavsdalen i Søgne med den gassiske kvinneduoen Tamae, de samme som deltar i konserten lørdag kveld i Domkirken. Kunstnerisk sett er årets kirkefestspill helt opplagt noe av det beste og største som overhodet har vært arrangert her i byen. Samtidig er bredden ivaretatt. Her er folkelighet og det noen påstår må kalles finkultur i skjønn forening. Her er det storslagne og det intime i nydelig veksling. For storslagent er det når 180 musikere og sangere forener krefter i Bruckners «Te Deum», eller når kor, orkester og solister i himmelstrebende jubel bringer Egil Hovlands opera «Fange og fri» til en avslutning og et klimaks som truet med å sprenge verkets rammer. Og det er intimt når Elias Akselsen synger sine gamle tatersanger i Frikirken, og enda mer når Rikard Wolff fengsler et nær fullsatt bryggekapell med sine Piaf-viser og andre viser, formidlet med en varme og et overskudd som fremkalte både latter og tårer hos et strålende fornøyd publikum. Men det skulle selvsagt vært stuvfullt. Festspillene er rause. Flere arrangementer er gratis. Skolebarn og skoleungdom har gratis adgang. Kanskje er Kirkefestspillene plassert på feil tid? Den diskusjonen må vi nok ta en gang til. Og så er vi nok litt bortskjemte, de skal få rett i det de som vil gjøre det til slagord. Vi bør bli mer nysgjerrige på det nyskapende og det uopplevde. Men først og fremst må Kirkefestspillene få anledning til å fortsette sin raushet og ikke møte krav om lønnsomhet. Da kan de bare pakke sammen.