Rom 6:1-5Det har vært gjennomgangsmelodien denne uken. Selv når alt ser som svartest ut, selv i mørkeste november — så er det lys, så er det håp. Selv når vi går mot vinter, båten står og hutrer under vinterpresenning, og tørt løv danser rundt hushjørnene. Selv når trærne griner med nakne greiner mot grå himmel og alt ser dødt ut. Selv da skinner solen iblant. Selv da, når døgnet er på sitt korteste, så vet vi at det kommer til å snu. Det kommer til å bli lysere igjen. Det er håp. Naturen kommer til å vende seg fra død til liv.Slik vender vår Gud død til liv for oss. For alle som er døpt. For når vi blir døpt, så blir vi døpt til Kristi død, skriver Paulus i Rom 6. Det høres kanskje noe makabert ut. Men poenget er at gjennom dåpen gjennomgår vi den forvandlingen som naturen gjør fra vinter til vår. Fra død til liv. Det som Jesus gjorde da han gikk i døden for vår skyld, og det han vant da Gud reiste ham opp igjen ved sin veldige kraft, som det står. Det er ditt i og med at du er døpt. «Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, liksom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft.» Det betyr at gjennom dåpen får du retten til å kalle deg Guds barn. Gjennom dåpen er alt det Jesus har vunnet blitt din seier. Gjennom dåpen trenger du ikke å spekulere på om du er god nok. Da kan du frimodig leve det nye livet. For i Guds øyne er du like god som hans egen sønn. Han gikk i døden for deg, for at du skulle leve livet for ham.Håkon Borgenvik