Tulla Wahlstedt (Daglig leder i Aptum Kommunikasjon. Juryleder til prisen «Årets kvinnelige bedriftsleder på Sørlandet»):
– Dette er et tilbakeslag for likestillingskampen kvinnene har kjempet. Jeg synes både det er historieløst og trist å høre at noen tenker at man må være hjemmeværende for å leve det gode liv. De tingene vi har fightet fram, må vi ta vare på, og det er synd hvis noen ønsker å frata vi fedrene muligheten til å være hjemme med barna sine.
Halvor Fjermeros (Utdannet vernepleier. Jobber som frilansjournalist og forfatter. Bystyrepolitiker for Rødt):
– Dette er jo en total forvrengning hva feminisme handler om, det er rett og slett tyveri av begrepet. Feminisme handler om å ta et oppgjør med de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene. Disse kvinnene vil jo 50–60 år tilbake i tid, før kvinnekampen fant sted og før folk sto på barrikadene for de rettighetene vi har i samfunnet i dag.
Fjermeros husker selv hvordan kollegene hans på fabrikken i Oslo lurte på om ikke han hadde ei kone som kunne ta seg av barnestellet, da han skulle ut i barselperm med sin førstefødte datter i 1978. Nå mener han mye tyder på at vi tar velferdsordningene for gitt.
– Vi lever i verdens rikeste land, men det betyr ikke at vi er avskjermet fra det som skjer i resten av verden. På et eller annet tidspunkt vil krisen slå inn over Norge, vi ser antydninger til det allerede. Skal vi da sitte her og diskutere hvordan statskassa kan betale for moroa til disse mødrene som vil leve i en rosa boble? Det vitner om en klage— og sytekultur som gjør meg flau.
Birte Simonsen (Dekan ved avdeling for lærerutdanning på UiA. Tilhører Miljøpartiet de grønne):
– Skulle alle hatt slike løsninger som disse kvinnene foreslår, ville samfunnet fått et stort problem. Noe som virkelig provoserer meg er hvordan de bruker feminismebegrepet om privatlivet og enkeltindividets frie valg. Feminisme handler om noe helt annet enn privilegerte menneskers rett til å være hjemme. Sånn sett har denne mammasaken klare paralleller til seniorsaken, som Rolv Wesenlund sto i spissen for, hvor en privilegert gruppe mennesker finner ut at de vil nyte enda mer av samfunnets velferdsordninger.
Lisbeth Reed (Rådgiver i Vest-Agder fylkeskommune, medlem av Rødt): – Jeg synes disse kvinnene virker både historieløse og bortskjemte, og det de står for er en hån mot det vi kjempet for på 70-tallet. Men det er et klasseaspekt vi ikke må glemme. Selv om vi lever i et behagelig hjørne av verden med gode permisjonsrettigheter og lønnede ammepauser, er det ikke alle som nyter godt av ordningene. Ikke alle har arbeidsgivere som legger til rette.
Reed mener man burde være glad for at vi nå har en generasjon fedre som har lyst til å delta aktivt i barnas liv.
– Er ikke det noe vi burde prise oss lykkelig over? Hvis noen kvinner har lyst til å være lenge hjemme med barna sine, må de gjerne det, men da får de ta av overskuddet i familiekassa, ikke av fellesskapets kasse.