En liten elv: For at ikke kloakken skulle fortsette å fylle de to nabohusene måtte kumlokket opp. ?Da de løftet det bort sto kloakken opp som en fontene, og vannet rant nedover veien, sier Hilde Haddeland. Foto: Privat
Sluk: Fra dette sluket på vaskerommet kom kloakken. Deretter rant vannet ut i boden og videre ut på gangen, hvor det møtte vannet fra toalettet. Foto: Gaute Beckett Holmslet

MANDAL: Fredag var siste feriedag for Hilde Haddeland på Østre Skogsfjord i Mandal. Dagen i forveien hadde hun brukt på å vaske ned hele huset. Alt var klart for arbeidsukene som skulle komme.

Men allerede klokka syv på morgenen merket hun at noe var galt.

– Da jeg var på badet hørte jeg klukking fra doen og dusjen og så at det boblet i vannet. Jeg skjønte fort at det var tett, sier Hilde Haddeland til Fædrelandsvennen.

Hun tok et glass vann og helte det i toalettet. Da steg vannet i dusjen.

– Jeg gikk til bilen, men før jeg rakk å sette meg inn ringte naboen. Hun lurte på om jeg hadde kloakk i huset, sier Haddeland.

Hun sprang opp til huset igjen og åpnet døren.

– Jeg måtte bare lukke den igjen, det var så sterk lukt.

Måtte inn

Men hun måtte inn for å se hva som kunne reddes.

– Jeg hadde heldigvis noen støvler liggende i bilen, ellers hadde jeg ikke kunnet gå inn. Da jeg åpnet døren til boden fløt det bare utover, sier Haddeland.

Slik så inngangen ut da Hilde Haddeland åpnet døren. Foto: Privat

Kloakkvannet hadde funnet veien opp sluket på vaskerommet, toalettet og sluket i dusjen. Derfra nådde vannet hele første etasje. Ikke en gang dørkarmene kunne stoppe kloakken.Først ringte naboen etter rørlegger. Men etter hvert fikk de tak i kommunen, som sendte mannskap til stedet for å se hva som hadde forårsaket skadene, og få åpnet rørene. De fikk tatt opp et kumlokk og lettet på trykket. Da ble det i alle fall ikke mer kloakk i de to husene. Men skaden hadde allerede skjedd.

– Jeg synes det gikk alt for tregt fra vi ringte til de kom. Og da de kom hadde de ikke det de trengte for å få vekk kloakken fra gulvet. Hvor er beredskapen? spør Haddeland.

Tomt

Da Fædrelandsvennen møter Haddeland sitter hun på terrassen, kanskje den eneste uberørte delen av huset på bakkenivå, sammen med samboeren Vidar Skarpeid. Inne i stuen ligger noen sofaputer på et bord. Ellers er det ganske tomt.

Gulvet i gangen, boden og på soverommet er brutt opp og kastet. Samboerparet frykter at flere gulv må rives opp. Parketten på stuen bølger seg. Det lukter litt surt i boligen.

– Jeg tror vi må rive ut alt og bygge på nytt. Så må vi bare bo der vi bor. Om det blir helt til jul vet vi ikke, sier Haddeland.

Nå bor de i en liten ferieleilighet på rundt 35 kvadratmeter på Mones. Naboen er innkvartert på Sjøsanden. Ingen av bolighusene er beboelige.

Men hva som egentlig forårsaket vannskaden, hvor lang tid reparasjonene vil ta og når de kan flytte hjem, er ting hun ikke klarer å tenke på.

– Jeg føler at jeg er i en boble, jeg må bare ta et kvarter om gangen. Til nå har jeg bare konsentrert meg om å pakke ned det som kan reddes, sier Haddeland.

På vaskerommet måtte hele gulvet rives opp. Foto: Gaute Beckett Holmslet

– Jeg er bare glad både vi og naboen var hjemme. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd hvis vi ikke hadde vært hjemme og oppdaget det så fort.

Sjeldent

Harald Storaker, driftsleder for vann og avløp i Mandal kommune, var selv på stedet fredag. Han har stor forståelse for Haddelands frustrasjon, men sier de kom så fort de kunne.

– Vi kom til stedet rundt et kvarter etter at telefonen kom. Men de hadde ringt rørlegger først, så det var rørleggeren som ringte oss, sier han.

Han sier det er sjelden at de er borti situasjoner hvor det skjer så mye skade som hos Haddeland og Skarpeid.

– Jeg har ikke hørt det har skjedd noe på veldig lang tid, sist gang må ha vært for et par år siden. Den gang var det noen som hadde stappet plast i avløpet, sier Storaker.

Fett

Denne gangen var det mer naturlige ingredienser som stoppet kloakken fra å renne fritt.

– Det er fett som har bygget seg opp. Folk kaster mye fett i vasken, så stivner det i rørene og da har det gått tett.

Selv om skadene på husene er betydelige, sier Storaker det hadde vært verre om ingen hadde vært hjemme da det skjedde.

– Da hadde det holdt på til de andre husene hadde merket det. Det var godt det ble oppdaget så fort, men det er selvfølgelig synd at det ble skader på husene.

Han gjorde selv undersøkelser på stedet for å finne ut hvor problemet lå, og om det var kommunens eller huseiernes ansvar.

– Ansvarsforholdet er det forsikringsselskapet som tar seg av, men det var det kommunale som var tett, så jeg regner med at det havner på oss til slutt, sier Storaker.