BYGLAND: — Vi driver et mottak som er beregnet på at folk skal kunne bor her i kortere tid. Men i stedet blir mange boende både to, tre og fire år. Jeg vet også om asylsøkere som har ventet både fem og faktisk ti år andre steder. Den lange ventetiden gjør friske folk syke, sier nestleder Eli Tomine Moe ved Bygland statlige mottak.
1487 i Agder
Ventetiden i norske asylmottak går stadig opp. Ved utgangen av juli bodde mer enn 15.000 asylsøkere på mottak i hele Norge.
Per 22. august bodde 1487 av dem på elleve mottak i Aust— og Vest-Agder.
Mottakene er beregnet på å gi mennesker et nøkternt tilbud i opptil et år. Men virkeligheten er annerledes.
Det statlige mottaket på Bygland har for tiden 94 beboere. Mottaket fører ikke statistikk, men bekrefter at tiden øker.
Det siste året har også ventetiden for de som faktisk har fått ja på asylsøknaden, gått opp. Denne gruppen skal rett videre til et vanlig liv i en kommune, men nå sier stadig flere kommuner nei til å bosette.
— Ventetiden for bosettingsklare har økt fra rundt fire - fem måneder til rundt ett år, sier Moe.
Nasjonal trend
Gjennomsnittlig botid har økt kraftig i norske asylmottak fra rundt fem måneder i snitt i 2009 til ni måneder i snitt i 2012, ifølge tall Utlendingsdirektoratet (UDI) har innhentet på forespørsel fra Fædrelandsvennen.
Målt i dager er økningen fra 156 dager i 2009 til 281 per september 2012. De reelle tallene kan være enda høyere, for de er regnet ut ifra botiden til asylsøkere som har flyttet, og ikke alle som bor på mottak i dag.
— Vi er ikke komfortable med botiden. Mottak er ment å være et midlertidig opphold. Vi gjør det vi kan for å få ventetiden ned. Men UDI rår ikke over alle faktorer, sier avdelingsdirektør Gry Aalde i region- og mottaksavdelingen i UDI.
UDIs arbeid handler i hovedsak om å få ned tiden som brukes på førstegangs saksbehandling.
— Denne tiden har vi fått ned i fem måneder i gjennomsnitt. Det er en betydelig forbedring fra tidligere år.
Andre faktorer som kan øke ventetiden på mottakene, er at kommunene bruker lang tid på bosetting, klagesaker hos UNE og at retur til opphavsland etter avslag tar tid.
Oppgjør
I Bygland opplever Eli Tomine Moe at gode politiske intensjoner ikke blir fulgt opp i praksis.
— Jeg er ikke redd for å fortelle om virkeligheten. Jeg har vært politiker i mange år. Stortingets asylpolitikk er bra, men det svikter nedover i systemet. Vi har mange som har vært her siden vi åpnet, og mange barn er født her. Vi kan ikke behandle mennesker på denne måten. Asylsøkerne får ikke hjelpen de trenger. Kjære vene - vi prøver å gi dem så en god hverdag som mulig. Men systemet skaper psykiske problemer og frustrasjoner daglig.
Særs ille opplever hun situasjonen for personer med endelig avslag, som blir boende, uten å bli uttransportert.
— Asylsøkerne kommer her med entusiasme, men faller sammen når de får første avslag. Psykiske lidelser utspiller seg med at noen stenger seg helt inne. De må til doktor og få piller for å komme seg over kneika. Mottaket jobber med frivillig retur. Derfor prøver vi å psyke opp de med avslag til å reise hjem. Det er mye bedre enn å bli kastet ut av politiet en tidlig morgen.
Når det er sagt, ønsker hun også en mer effektiv utkasting.
— Jeg skjønner ikke hvorfor politiet ikke kan transportere dem ut raskere når de får endelig avslag. De blir gående her med negativt vedtak. De blir syke, sier Moe.