VENNESLA: 243 av Vennesla-skolens 1802 grunnskoleelever får spesialundervisning. Det tilsvarer 13,5 prsoent. Andelen er høyest i Vest-Agder.

— Det er urovekkende at vi bruker så mye penger på dette, sier leder av levekårsutvalget, Inger Turid Tonstad (KrF).

— Det er forferdelig mye penger, mener oppvekstsjef Kristin E. Ropstad.

- Skremmende mye

— Det er skremmende mye penger, synes rektor på Vennesla ungdomsskole, Eivind Tellefsen.

Landssnittet på spesialundervisning er 8,3 prosent. I Kristiansand har 7,3 prosent av elevene tilbud om spesialundervisning. Bak Vennesla i fylket følger Songdalen med 12,5 prosent.

Levekårsproblemer

— Hvorfor har så mange elever i Vennesla spesialundervisning?

— Det avspeiler levekårsproblematikken vi har hatt i Vennesla i mange år, mener Tonstad.

Noen av levekårsutfordringene er høy andel uføretrygdede, sykefravær, lavt utdanningsnivå og mange barnevernstiltak.

— Hvorfor vi har høyest andel i Vest-Agder, er et godt spørsmål, og jeg har ikke et enkelt svar. Det vi ser, er at prosentandelen har økt etter Kunnskapsløftet kom i 2006 og skolen ble mer teoretisert. I Vennesla har vi nok merket dette mer enn i andre kommuner, tror Ropstad.

Politikerne vil ha svar

— Dette er så sammensatt og komplekst. På ungdomsskolen møter vi problemene sent. Vi må nok se det enkelte barn helt fra barnehagen, og det handler om tidlig innsats. Vi må også spørre om vi klassifiserer barn for tidlig, at vi kunne løst problemene på en annen måte, sier rektor Eivind Tellefsen.

Levekårsutvalget har nå bedt oppvekstsjefen om en egen sak om spesialundervisning. Politikerne vil ha temaet mer belyst og spisset.

— Vi ønsker en oversikt over utvikling, antall elever, hvordan spesialundervisningen gjennomføres og kostnadsutvikling, sier utvalgsleder Inger Turid Tonstad.

Systemendring

Oppvekstsjefen innser at spesialundervisningen til nå ikke har gitt ønskede resultater.

— Vi vil forbedre oss. Da må vi se om systemet kan endres for det som ligger utenfor ordinær undervisning og om vi må knytte pp-tjenesten tettere til skolene, sier Kristin E. Ropstad.

— Elevene som trenger det, skal få hjelp. Men vi må se på om vi jobber og gjør ting på riktig måte, sier Tonstad.