KRISTIANSAND: Kun 23% av de ansatte i Kristiansand kommune er menn. 77% er kvinner. Det viser nye tall kommunen har utarbeidet for Fædrelandsvennen.
Kommunen har et overordnet mål om å bedre kjønnsbalansen. Men rådmann Tor Sommerseth medgir at det er en vrien oppgave.
— Utslagene er størst i utdanningssektoren og innen omsorgsyrkene. Dette er ikke overraskende, men det er helt klart en utfordring vi ønsker å gjøre noe med, sier Sommerseth.
Heve status, ikke lønnen
Innen barnehagesektoren har kommunen forsøkt å rekruttere menn, med noe hell.
— Omsorgsyrkene gir et sterkt utslag her, og jeg er ikke overrasket over det.
— Hva gjør dere for å tiltrekke menn til disse yrkene?
— Det er det vanskelige spørsmålet. Vi må heve yrkenes status på en måte, og samtidig er det vanskelig å heve lønnen. Det er det jo ikke økonomi til.
Sommerseth trekker fram behovet for å endre rekruttering til helsefagene, og nødvendigheten av å få flere ungdommer inn på praksisplasser så de blir kjent med arbeidet i omsorgsinstitusjonene.
Lønnsforskjeller
Det er betydelige forskjeller i gjennomsnittlige lønn blant kvinner og menn i Kristiansand kommune.
Tallene kommunen har utarbeidet for Fædrelandsvennen viser at gjennomsnittlig årslønn for kvinnene er 432.856 kroner, mens den er 457.208 kroner for mennene. Det er forskjellene i yrkesvalg som trekkes frem, som den viktigste årsaken til ulikhetene.
Da Fædrelandsvennen skrev om lønnen til lærerne i Kristiansand 2. oktober, kom det fram at kvinnelige lærere tjener mer enn sine mannlige kolleger på grunn av lengre ansiennitet og mer tilleggsutdannelse. Men ser man på alle ansatte i hele kommunen, er altså bildet motsatt.
Mange av stillingene i omsorgssektoren er dessuten deltidsstillinger, som gir lavere lønn og en mer komplisert hverdag.
Deltid
Mette Gundersen mener en del av løsningen ligger i å endre praksisen med deltidsstillinger.
— Lønnen er jo lav. Men deltidssystemet gjør den lavere enn den behøver å være. Jeg vet det vil koste en del millioner kroner å øke stillingsbrøkene som i dag ikke er hele. Dette er det uenighet om, men jeg ser på det som en god investering, sier hun.
Gundersen er ikke bare lokalpolitiker for Arbeiderpartiet, men også nestleder i KS.
— 77% kvinnelige ansatte i kommunen, er det tall som overrasker deg?
— Det er høyt, men det overrasker ikke. Kommunene har blitt kvinnearbeidsplasser. Det er viktig å fokusere på dette, og forsøke å få en bedre sammensetning. Jeg tror alle arbeidsplasser har godt av variert sammensetning av ansatte, sier hun.
Kvinnene dominerer på Ternevig
Ternevig sykehjem er en av arbeidsplassene som er dominert av kvinnelige ansatte, med fire fast ansatte menn i flokken av drøyt 115 ansatte.
Enhetsleder Bente Wullff forteller at disse har ansvaret for 66 langtidsplasser og 34 daghjemplasser for beboerne.
På Ternevig gjøres det spesifikke forsøk på å rekruttere menn til yrket.
Soneleder Birgitte Engestøl forteller engasjert om "gledesspreder-prosjektet", der blant annet fire gutter fra 16-17-års alder har bidratt både innen renhold og aktiviteter for beboerne i noen år.
— Nå skal disse brukes overfor skoleverket for å fortelle andre om sine erfaringer med å jobbe på sykehjemmet, forteller hun
— Jeg opplever at det er enda færre menn enn før som søker seg til yrket, sier Veton Hamiti. Han er selv utdannet sykepleier, men har i dag fått oppgaver som avdelingsleder.
— For å rekruttere flere menn, tror jeg man må få vist fram de attraktive sidene ved jobben her bedre. Det er mye tøffere å ha ansvaret for mange mennesker, enn å ha ansvar for en haug med maskiner, sier han.