AGDER: Fra slutten av april har minst to ulver tatt livet av 76 sauer i Vest— og Aust-Agder. De fleste sauene er tatt i Vest-Agder, hvor det nå er 59 dokumenterte skader. Bare denne måneden er det meldt om 16 nye tilfeller i fylket. I dag ble det klart at Fylkesmannen i Vest-Agder forlenger skadefellingstillatelsen ut november.

— Vi har også i oktober hatt omfattende skader på sau som er forvoldt av ulv i Vest-Agder. Det er derfor naturlig å opprettholde skadefellingstillatelsen. Det er en god del bufe som fremdeles går på innmark og kan bli angrepet, sier viltforvalter Tor Punsvik hos Fylkesmannen.

Flest drept i Vest-Agder

Det siste dokumenterte tilfellet i Agder var 19. oktober i Audnedal.

— Vest-Agder har i år nær halvparten av alle ulveskadene i landet utenfor fylkene Hedmark og Oppland, som tradisjonelt har mye av ulveskadene. Vi ligger nå på 59 sannsynliggjorte skader, noe som er veldig høye tall. Samtidig vet vi at tapstallene reelt sett er høyere, sier Punsvik.

- Hvorfor er det tatt flere sauer i Vest-Agder enn i Aust-Agder?

— Det har jeg ingen klar formening om, men de siste par månedene har de påviste skadene vært her i Vest-Agder. Nylig ble antatt ulv observert i Froland, men ingen nye skader ble påvist. Hvorvidt det er sau i området der nå kjenner jeg ikke til, sier Punsvik.

Skadefellingstillatelsen er gitt til skadefellingslaget i Vest-Agder. Andre jegere kan imidlertid også skyte ulv, etter at Miljøverndepartementet gjenåpnet lisensjakten. Fram til mars neste år kan rundt 1400 registrerte lisensjegere lovlig felle ulv i Agder-fylkene.

Usikre tider for ulven

Mange jaktlag har nå avsluttet høstens elgjakt, men med vinteren for døren øker likevel sjansen for at ulven blir skutt.

— Erfaringen er at det er veldig vanskelig å felle ulv på barmark. Ulvene som er felt i Agder de siste ti-tolv årene har alle blitt tatt når det har vært sporsnø, med unntak av den som hadde radiosender og ble felt i Marnardal i 2000, sier Punsvik.

Han får støtte av rovviltkontakt Jon-Erling Skåtan i Statens Naturoppsyn.

— Skal du jakte aktivt må du ha sporsnø. Ulven går derfor mot mer usikre tider, sier Skåtan.

Har DNA-profil

Han forteller at SNO har sikret seg en DNA-profil fra en av ulvene som har herjet i Agder. Den ble funnet i Marnardal for en tid tilbake.

— Prøven viser at det var en hann fra den skandinaviske bestanden. Vi har ikke fått noen match med andre prøver, så den er ikke kjent fra før, sier Skåtan.

SNO har nylig sikret seg en DNA-profil etter funn av ulvemøkk i Telemark. De to profilene vil nå bli sammenlignet.

— Dette var to-tre mil fra Åmli, så det er lett å tro at dette er en av ulvene som har vært i Agder, sier Skåtan.

— Utelukker dere at ulver har dannet revir i Agder?

— Jeg utelukker ikke noe, men det er ikke særlig sannsynlig. Når det dannes et revir blir det mye mer aktivitet i ett enkelt område. Aktiviteten på Sørlandet har vært veldig spredt, sier Skåtan.

Kun hannulver i Agder

Ulvene som reiser til Sørlandet er hovedsakelig hannulver fra Sverige som leter etter make. Skåtan forteller at det er svært sjelden at hunnulvene drar like langt.

— Samtlige identifiserte ulver som har vært på Sørlandet har vært hannulver som er født i Sverige. Det har aldri blitt dokumentert at det har vært tisper her nede. Det nærmeste er Langedrag i Telemark for åtte-ti år siden. Sånn sett er det jo ikke en umulighet at det kommer hunnulver til Agder, sier Skåtan.