ÅSERAL: Blant ungdomsskoleelevene i Åseral, Audnedal, Marnardal, Hægebostad og Sirdal kommuner bruker jentene mer snus enn guttene. I byer som Mandal og Kristiansand er kjønnsfordelingen motsatt.

Det viser en interkommunal undersøkelse om røyk og rus som ble lagt frem før skoleferien. I de fem kommunene statistikken er hentet fra, brukte 17 prosent av jentene i 10. klasse snus fast eller periodevis det siste skoleåret. 10 prosent av guttene gjorde det samme. Men samlet var ikke andelen unge snusbrukere høyere enn i for eksempel Kristiansand.

Tre ungdommer i Kyrkjebygd i Åseral er overrasket over statistikken:

— Jeg skjønner det ikke. Jeg vet i hvert fall ikke om noe noen som har pleid å snuse av oss i 10. klasse. Men det er et par i klassen som røkte – og noen som nettopp har sluttet, sier Ida Hagen (16).

Diskuterte rus

Inntil sommerferien begynte var Ida tillitsvalgt for Åserals 24 tiendeklassinger. Før skoleslutt deltok hun og medelevene på en fagdag om røyk og rus blant ungdom, der resultatene fra undersøkelsen ble presentert. Statistikken kommer fra spørreskjemaer elevene besvarte i fjor høst.

Om Torjus Aasland (15) skulle tippe på hvorfor bygdejentene snuser mer enn guttene, så har det med lukt å gjøre:

— Det har kanskje noe med å gjøre at sigarettrøyken setter seg i klærne, foreslår han.

— Jeg synes snus tar seg like dårlig ut hos gutter som hos jenter, tilføyer Ida.

Hun, Torjus og venninnen Kathrine Thorsland (16) verken røyker, snuser eller drikker - «kors på halsen». Men presset er der, hevder Ida – særlig hos dem som omgås eldre ungdommer. De tre tror rusopplysningene fra elevene i Åseral er jevnt over ærlige.

Mer skeptiske er de til statistikken for Hægebostad kommune, der blant annet 96 prosent av de spurte 10. klassingene nektet for å ha prøvd alkohol noensinne. – For å si det sånn, sier trioen og ler, – Vi kjenner 10. klassinger fra Hægebostad.

Feilkilder

Anne Synnøve Haugland var ansvarlig for den interkommunale undersøkelsen, som Åseral var vertskommune for. Spørreskjemaene ble delt ut til elever og foreldre i de fem kommunene i fjor høst.

— Det var ikke så mye som overrasket meg med resultatene. Annet enn Hægebostad da, som skilte seg ut. Som jeg nevnte i rapporten, kan det være mulig at det skyldes at enkelte opplevde temaet som tabu, eller ikke følte seg trygge på anonymiteten sin, sier Haugland.

Undersøkelsen hadde på den annen side upåklagelig oppslutning, legger hun til – 129 av 135 elever, tilsvarende 96 prosent, svarte på spørsmålene.