LILLESAND: — Prisen er veldig viktig, for de som eier disse gamle husene, har egentlig et stort ansvar. Og det ekte Lillesand, det autentiske, det er jo det som har verdi. Ikke alle kopiene, sier "Sprossa".
Hun kjøpte huset i Sandsmyra 9 for 12 år siden og siden den gang har det vært hennes hjem.
— Jeg gikk på søndagstur forbi her, så sto det en lapp i vinduet på hjørnet med «Til salgs» og et mobilnummer. Da tok jeg opp telefonen med en gang og ba om en visning, sier Rønnevig om huset sitt.
— Mange vil kanskje umiddelbart tenke at huset ikke er så fint?
— Ja. Da jeg kjøpte det for tolv år siden på butikken her, kom en dame til meg og spurte hvorfor jeg hadde kjøpt akkurat dette huset. Hun fikk det ikke til å rime. «Men det kan være du ser noe som jeg ikke ser», sa hun, og den syntes jeg var så god. Men det er jo byhistorie. Og disse husene er enormt funksjonelle. Jeg har vokst opp i en sånn type hus, så jeg følte jeg var kommet hjem.
Byggmesterfunkis
Huset er fra 1946, og såkalt «Byggmesterfunkis» med valmet tak. Byggmesterfunkis fordi det ofte var byggmesterne som tegnet husene. Det er ikke mange igjen av denne typen i Lillesand.
I juryens begrunnelse står det følgende: «Restaureringen av det opprinnelige og utformingen av det nye er utført med stor respekt for det autentiske. Det gamle er i all hovedsak tilbakeført til sitt opprinnelige utseende mens det nye er utført på en varsom og harmonisk måte med hensyn til volum og bruken av farger og materialer. Prosjektet er dessuten gjennomført med lite midler hvor gjenbruk av gamle bygningsmaterialer, som steinen på taket, er en del av bildet.»
— Da jeg lette etter hus i Lillesand, fant jeg ikke noe jeg falt for, for alle husene var gjort for mye med. Da ble det for dyrt å tilbakeføre det til slik jeg ville ha det. Dette huset var nesten ikke gjort noe med, forteller «Sprossa».
Husmor
Hennes kamp for bevaring begynte i 1975. Da kom energisparelånet, som ga folk anledning til å skifte vinduer med veldig gunstige lån. Først byttet folk til vinduer helt uten sprosser. Så satte de falske sprosser på.
— Jeg tok til motmæle. Folk reagerte veldig, og skulle ha seg frabedt at jeg mente så mye som jeg gjorde, for jeg var verken arkitekt eller håndverker. Jeg var en vanlig husmor. Siden har jeg lært meg veldig mye, sier den spreke 72-åringen.
Hun setter umåtelig pris på byggeskikkprisen.
— Jeg har holdt på med å sette i stand gamle hus i Lillesand i rundt 30 år, så det å få det på hjemmebane er veldig godt. For det begynte jo så veldig annerledes.
Økenavn
— «Sprossa» er egentlig et økenavn?
— Det var prost Eilif Jakobsen som fant på det. Han var morsom på min bekostning. Jeg takker ham jo veldig. Han har gitt meg et fantastisk navn i forhold til merkevarebygging.
— Tror du lillesandere nå er stolte i stedet?
— Ja, det gjør jeg. Mange setter pris på det jeg holder på med, det er ikke sånn som det var. Men med så mye pepper jeg fikk, så følte jeg at jeg holdt på med noe som var viktig, så på en måte kan jeg takke lokalbefolkningen for at jeg er blitt den jeg er, for det ga meg energi, sier «Sprossa».
Flere fikk priser
Under Kulturkvelden søndag ble det delt ut flere priser:
Tilgjengelighetsprisen gikk til Lillesand Baptistmenighet ved Tor Marius Gauslaa for etablering av egen inngang tilrettelagt for funksjonshemma. Prisen er et kunstverk av en lokal kunstner samt en sjekk på 5 000 kr fra kommunen. I år var det et trykk av Anne Marie Voje-Steen.
Ungdommens Pris gikk til Eline Glamsland for bl a engasjement og gode prestasjoner innen fotballen. Prisen er en sjekk på 3 000 kr spandert av Lillesands Sparebank og diplom.
Kulturprisen gikk til Per Erik Lia for hans utrettelige innsats gjennom mange år for Stiftelsen Meta Hansens hus. Prisen er "Hardt i le" av Svein Rosenberg og diplom.