KRISTIANSAND: – Når du er på et dataparty som det i Gimlehallen skal du legge merke til ferdighetsnivået. Mange av disse øver 5–6 timer om dagen. De er knallflinke. Vi som jobber med dette og som har kontakt med bekymrede foreldre har begynt å sammenligne en del av spillerne med eliteutøvere innen idrett, sier Trond Aspeland, daglig leder ved hjelpelinjen for spillavhengighet.
Personlig trener
Idrettsutøvere trenger hvile, søvn, et godt kosthold og sosial kontakt. To timer med spill på høyt nivå er det hjernen klarer i strekk. Aspeland mener foreldre og barn må lage en modell som både skaper bedre spillprestasjoner og tid til andre aktiviteter. De unge må forstå at de kan spille bedre hvis de spiller mindre.
– Foreldre skal ikke bare tenke på seg selv som noen som er litt på etterskudd i forhold til barnas spilling. De skal bli deres personlige trenere. De må involvere seg og kjenne til hvilke spill de unge holder på med. Mange foreldre har problemer med å omstille seg til denne modellen. Det handler om å investere mye tid, men vi har fått meget gode tilbakemeldinger fra dem som klarer å gripe fatt i problemene på denne måten, sier Aspeland.
Se bildeserie fra Sørlanet her.
Fritidsklubb
«Toppidrettsmodellen» virker best på dem som har gode ferdigheter og som spiller for å bli best mulig. For dem som heller bruker spill som et sosialt medium bruker hjelpelinjen en annen modell.
– Da sammenligner vi dataspillet med en fritidsklubb. Fritidsklubben har en åpningstid. Det handler mer om å bygge vennskap enn å utvikle ferdigheter. Dersom man blir sittende i denne «fritidsklubben» hele tiden, blir man lett et sosialt utskudd. Det er ikke sosialt akseptert å besøke nabogutten fem-seks timer hver dag. Det handler om å lære når det er passende å komme og gå, sier Aspeland.
Tidstyv
Flere av de ansatte ved hjelpelinjen for spillavhengighet har en fortid som spillere. For et par år siden utviklet de en idé om å sette grenser på spillets egne premisser.
– Vi ser en tydelig tendens i at stadig flere foreldre, først og fremst mødre, er bekymret fordi spillingen til barna tar overhånd. Det er ikke først og fremst spillet de reagerer på, men tiden spillingen stjeler, sier Aspeland.
Ganske svart
Han kan bruke timer i telefonen på å veilede fortvilte foreldre som ikke aner hvordan de skal kommunisere med barna. Foreldrene forteller om skolegang som ikke blir fulgt opp, ett sosialt nettverk som forsvinner og et liv utenfor spillverdenen som er tømt for innhold.
– Uten spill opplever disse ungdommene livet ganske svart. Foreldre har kanskje prøvd grensesetting veldig lenge. De har kanskje prøvd å gi spilletid som belønning dersom de gjør lekser eller andre oppgaver. Slike kontraktsinngåelser oppleves ofte som veldig mislykket. Konfliktnivået blir høyt, sier Aspeland.
WOW
Problematikken rundt dataspill er den som tar mest tid for dem som jobber ved hjelpelinjen for spillavhengighet. Langt mer enn gambling og pengespill.
– Vi har telt opp og funnet ut at fire av fem telefoner handler om rollespillet World of Warcraft (WoW) i en eller annen form, men action – og skytespill er i ferd med å få mer oppmerksomhet. Den viktigste årsaken til at foreldre tar kontakt er at skolen har gitt et hint om at barna er i ferd med å droppe ut av skolen, sier Aspeland.
– Hva tenker du om spillsamlinger som den i Gimlehallen?
– Turneringer eller samlinger av den typen er ikke noe mer dramatisk enn et vanlig idrettsstevne. Det er mye verre at folk blir sittende alene på et gutterom bak en lukket dør. Den som bruker mange timer på spill hver dag har ikke nødvendigvis en sykdom eller diagnose. Det er viktig å få fram, sier Aspeland.