KRISTIANSAND: Den vitale 100-åringen markerte dagen i Gimleveien 28 i Kristiansand, eller Gimle aldershjem, hvis man heller vil det.Bortsett fra at beina har utrettet sitt, og gjort eieren avhengig av rullestol, så er det intet som minner om at Otto Fredrik Borchgrevink har nådd denne milepælen. Hukommelsen fungerer helt utmerket. Den kjappe og slagferdige replikken likeså.Det kom klart til uttrykk da byens ordfører, Jan Oddvar Skisland, kom på bursdagsbesøk. De to har aldri tidligere sett hverandre, aldri utvekslet et ord. De fant raskt tonen.Og det var under samtalen med ordføreren at 100-åringen fortalte at også han er med i en komité. Den skal bidra til at forholdet mellom aldershjemmet og beboerne fungerer best mulig. Den har tre medlemmer, to fra de ansatte og en beboervalgt. Otto Fredrik Borchgrevink er tillitsvalgt for beboerne.— Det er en masse helt tøvete klager, forteller 100-åringen.En tillitsvalgt må nok minst ha nådd den respektable alderen, for å kunne omtale klager på den måten. På spørsmål om å utdype hva han mener, forteller han om klageren som fant det helt uakseptabelt at beboeren på Gimle hadde fått både fiskesuppe og fiskekake på en og samme dag. Den tillitsvalgte skjønte ikke problemet.100-årsfeiringen varte fra tidlig morgen til sent på kveld. Det startet med at de ansatte kom med frokost og blomsterhilsen. Så ble dagen markert i nærvær av barn, svigerbarn og barnebarn.Et innslag som jubilanten satte stor pris på, var besøket av fiolinisten Günter Voss, som er tidligere nabo gjennom mange år fra Kuholmen. Günter Voss spilte blant annet Fanitullen så det sang i veggene.Utpå ettermiddagen kom også ordføreren på besøk. Jubilanten leser aviser, hører radio og ser på tv. Er orientert om det som foregår. Følelig var han fullt informert om at ordføreren akter å gi seg, etter en periode. Det til tross for at mange ønsker å beholde ham, både velgere i eget og andre partier.100-åringen mente det måtte være for tidlig å gi seg etter fire år.- Ikke minst når du har gjort en så god jobb, mente han.Som tidligere omtalt (Fævennen 01.09.06) er Otto Fredrik Borchgrevink en skogens mann, eller skau som han foretrekker å bruke. Forstkandidat fra Norges landbrukshøgskole 1930. Deretter fulgte flere år som herredsskogmester, før han ble fylkesskogsjef. Først i Sogn og Fjordane, så i Vest-Agder.Som skauens mann er han også opptatt av tidsperspektivet. I hans begrepsverden er det 70-80 år. Han irriterer seg over dem som snakker om «bare noe krattskau».- Har man tidsperspektivet klart for seg, så skjønner man at kratt er en livsfase for skauen, en etappe på veien før det blir hogstmoden skau.