VENNESLA: — Vi hadde bare bodd her oppe på Eikeland noen få dager da den forsvant, forteller Amanda, som gråt mye da.
Hun fryktet reven hadde vært på ferde. Eller at Oliver var påkjørt. Eller at den ikke fant fram på sitt nye hjemsted.
Hun var så glad i den ni måneder gamle hannkatten - og hadde helt gitt opp å se den igjen.
Men så, i forrige uke, nærmere bestemt 7. november, leste storesøsteren i Fædrelandsvennen.
Der var en liten annonse med bilde av en katt veldig lik Oliver, som en familie på Tveit lurte på om noen savnet.
Amandas pappa bestemte seg for å ringe, selv om det virker utrolig. Det var jo gått fem måneder.
Og sannelig: Katten i Tveit hadde samme arret på magen og samme hvite ring rund ene beinet. Det var Oliver som var funnet.
— Da ble jeg glad, sier Amanda, som sporenstreks fikk pappa til å kjøre ut for å se:
— Da jeg ropte navnet hans, kom han med en gang. Men han var litt redd, forteller hun.
Hun takker familien som fant ham - og nå gleder hun seg til å kose med Oliver hver eneste dag.
Torstein Rudi på Solsletta på Tveit blir glad når vi forteller at Oliver har det bra.
— Han var forkommen da han kom til oss. Tynn. Ungene fant ham. Vi ga makkur - og da økte vekten 400 gram på tre dager. Gøy å høre at det går så bra, sier Torstein Rudi. ODD I.R. ULEBERG